ūüĒí

Nye påler i Kanalen

For √• kunne legge ny sj√łbunn i Kanalen er mange av p√•lene skiftet ut.

Arbeidet med å renske opp i Kanalen i Trondheim startet i fjor høst. Området ble delt i tre, og steg for steg ble sjøbunnen ryddet og mudret. Mudring ble gjort der det var behov for å sikre nødvendig seilingsdyp for båttrafikken.

Utover høsten, vinteren og våren 2016 ble det lagt ny sjøbunn av knust kalkstein i hele Kanalen. Kalksteinmassene danner et isolerende filterlag som hindrer planter og dyr i å komme i kontakt med den forurensede sjøbunnen.

Før oppryddingen kunne starte måtte flere av pålene i området trekkes opp og fjernes. 


Seilbåtene er tilbake i kanalen etter Renere havn er sluttført 

KAN STÅ I 50 TIL 80 ÅR



Arbeidet med sjøbunnen i Kanalen er nå ferdig, og ca. 65 nye påler er på plass. Seks av disse er i stål, mens noen er gamle og gjenbrukte påler fra andre havneanlegg. De fleste er av kreosotimpregnert tre.

Materialet i pålene er gjennomprøvd og har lang levetid i vann, gjerne 50-80 år. Pålene er beskyttet mot angrep fra pælemark, en mark som kan gjøre svært stor skade på trekonstruksjoner i saltvann ved at de spiser opp treet.


Påle gjennomborret av pælemark

Vi ønsker at pålene som nå er satt ned skal stå lenge, slik at den nye sjøbunnen som er lagt får ligge mest mulig i ro. Påler med kortere levertid må byttes oftere og faren for å punktere den nye sjøbunnen (tildekkingslaget) blir større.

Tilpasning av lengde og bruk av pålene som feste er enklere ved bruk av treverk. Treverk tar også vare på det estetiske og historiske uttrykket i kanalhavna.


TESTER UT ALTERNATIVE PÅLER



Kreosotimpregnerte påler er lovlig å bruke til infrastruktur i havnebasert virksomhet og er vanlig i primærkonstruksjoner og bjelkelag på trekaier.   

Det finnes i dag ingen fullgod erstatning for trepåler som dekker alle hensyn, men Trondheim Havn tester ut mulige alternativer med saltimpregnerte påler som er dekket med plast.

Prosjektet er fortsatt på forsøksstadiet, og det skal undersøkes om pælemarken kommer seg innenfor plastrørene. Det er for tidlig å si om dette er en holdbar løsning.

 

HVORDAN PÅVIRKES SJØBUNNEN?



Kreosot består av flere hundre stoffer, og noen av disse er løselige i vann og danner en oljeaktig film på vannet. Bare en liten dråpe vil gi oljefilm over et stort område på sjøoverflaten.

Når kreosotbehandlet tre utsettes for vær og vind skjer det en viss avdamping og utvasking av kreosot slik at trevirket etter hvert blir grått. Etter 10 til 30 år skjer det lite avdamping av kreosot fra materialene. De gjenbrukte pålene
forventes ikke å gi noe utslipp.


UNNGÅ BERØRING



De nye pålene er satt ned langs Vestre kanalhavn, utenfor Fosenkaia og i Gryta. De brukes til å fortøye flytebrygger og som fendring til båter. Pålene brukes også for å markere seilingsleder og som dykdalber ved Ravnkloløpet og Skansen.


Vestre kanalhavn

Oljefilmen kan inneholde stoffer som er sterkt irriterende for huden og kan gi kraftige reaksjoner, spesielt i kombinasjon med sollys. Noen av stoffene i pålene er kategorien kreftfremkallende. Vi skal derfor unngå hudkontakt med kreosotimpregnerte materialer.

  Les mer om pælemark her
  Les mer om kreosot her
 
Les mer ¬Ľ

Hoppet i sj√łen for Renere havn

Milj√łdirekt√łr Ellen Hambro holdt det hun hadde lovet og hoppet i Bratt√łrbassenget for √• markere at havna i Trondheim n√• er landets reneste.

HOPPER I HAVET: Her kaster miljødirektør Ellen Hambro seg ut i havna for å vise at den nå er ren. Foto: Trondheim kommune.

–Dette var helt skjønt, lo miljødirektøren en smule ironisk da hun kom på land etter svømmeturen i Brattørbassenget.

Sammen med badegruppa til Miljødirektoratet sørget Ellen Hambro for en sporty markering av at tidenes største miljøopprydding på sjøbunnen i Trondheim nå er ferdig.

Sammen med klima- og miljøminister Vidar Helgesen gratulerte hun Trondheim med oppryddingen i regi av Renere havn.

–Trondheim kommune har gjennomført oppryddingen på en meget profesjonell måte og med høy faglig kvalitet. Resultatet kan hele Trondheims befolkning nyte godt av nå, sa Hambro talen sin på Fosenkaia. Også statsråden roste prosjektet.

– Jeg gratulerer Trondheim med at denne viktige oppryddingen i forurenset sjøbunn nå er ferdig. Det gir mye mindre spredning av miljøgifter fra sjøbunnen, noe som gir bedre vilkår for livet i fjorden framover, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen.


MARKERING: Varaordfører Hilde Opoku utfører den symbolske handlingen med en "blå trå". Foto: Trondheim kommune.


GODT MILJØ: Stemningen var god under markeringen av Renere havn. Fra venstre: Miljødirektør Ellen Hambro, varaordfører Hilde Opoku, statsråd Vidar Helgesen og havnedirektør Einar M. Hjorthol. Foto: Trondheim kommune.


Omfattende arbeid


Det siste året er det gjennomført et omfattende arbeid for å renske opp i miljøgifter og tungmetaller som har lagt seg på sjøbunnen etter flere hundre år med industri- og havnevirksomhet. Tidligere rant også kloakken rett i Nidelva.

Nå er prosjektet Renere Havn endelig ferdig. 75.000 kubikkmeter med forurensede masser er gravd opp, og det er laget ny sjøbunn i Ilsvika, Brattørbassenget, Kanalen og Nyhavna. Til sammen er det lagt ut ca 400.000 kvadratmeter sjøbunn noe som tilsvarer ca 55 fotballbaner. Bunnen består av ren, knust kalkstein som hindrer miljøgiftene i å spre seg videre i næringskjeden.

– Oppryddingen er gjort for å sikre et godt marint liv, tryggere sjømat og en bedre opplevelse av havna for generasjonene som kommer etter oss, sier prosjektleder Silje Salomonsen i Renere havn.


SJØBUNN PÅ GLASS: Havna i Trondheim har fått ny sjøbunn. Noe av det befinner seg på glass. Foto: Trondheim kommune.

Fakta om Renere havn:
  • Prosjektet er et samarbeid mellom Trondheim kommune og Trondheim Havn og støttes av Miljødirektoratet. Oppdraget har vært å rydde opp på sjøbunnen i de fire sentrale havneområdene, Ilsvika, Brattørbassenget, Kanalen og Nyhavna.
  • Områdene har fram til i dag vært svært forurenset etter utslipp fra tidligere industri, havnevirksomhet og avrenning fra kloakk. Nå er 75 000 m3 forurensede masser gravd opp og områdene har fått ny, ren sjøbunn.
  • Mål: redusere aktiv forurensning fra land og redusere spredning av miljøgifter fra sjøbunnen.
  • Oppryddingen koster 221 millioner kroner. Staten dekker 75 prosent av miljøtiltakene.
For mer informasjon om oppryddingen på sjøbunnen i Trondheim, se renerehavn.no.
Les mer ¬Ľ

Offisiell markering av Renere havn

Tidenes st√łrste milj√łopprydding p√• sj√łbunnen i Trondheim er ferdig! Begivenheten markeres av klima-og milj√łminister Vidar Helgesen p√• Fosenkaia, fredag 3. juni kl. 13.00.

Trondheim kommune og Trondheim Havn har den glede å invitere til offisiell markering av prosjekt Renere havn som nå er ferdigstilt.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen vil markere begivenheten sammen med direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet og varaordfører Hilde Opoku i Trondheim kommune.

Mot slutten av markeringen vil en kortesje bestående av Kystlagets båter Kaptein Dyre og Harry Borthen delta sammen med Redningsskøyta RS Uni, havnas Tavern III og brannvesenets MS Anne Kathrine.
Det blir salutt fra dekk og vannfontene fra brannbåten for å gjøre stas på en renere havn.

Sted: Fosenkaia fredag 3. juni kl. 13-14.

RENERE HAVN


Havna i Trondheim har fram til i dag vært en av de mest forurensede i landet. Tungmetaller og miljøgifter har satt seg i sjøbunnen etter flere hundre år med industri, båt- og havnevirksomhet. Tidligere rant også kloakken rett i Nidelva. Oppryddingen er gjort for å hindre at miljøgiftene skal spre seg slik at de havner på matfatet vårt. Målet er at havna skal kunne brukes trygt og aktivt, også av de som kommer etter oss, både med tanke på sjømat og opplevelser. Det er også viktig å få bukt med miljøgiftene for å legge til rette for et godt biologisk mangfold i sjøen.


DETTE HAR VI  GJORT


Tildekking:
Sjøbunnen i Ilsvika, Brattørbassenget, Kanalen og Nyhavna er dekket med ren, knust kalkstein. Dette danner et filterlag på sjøbunnen og hindrer at miljøgifter sprer seg videre i næringskjeden og havner på matfatet vårt. Tildekkingen er det viktigste miljøtiltaket som er gjort. Til sammen er det lagt ut ca 400 000 kvadratmeter ny sjøbunn som tilsvarer ca 55 fotballbaner.

Mudring:

For å sikre dypt nok farvann for båtene som trafikkerer havna, er det gravd opp 75 000 kubikkmeter forurenset sjøbunn. Mudring er ikke et miljøtiltak alene og er kun gjort i områder der det har vært nødvendig. Tildekking med kalkstein er gjort etter at massene er fjernet.

Deponi:
De forurensede massene som er gravd opp er isolert i to deponier i Nyhavna. 25 000 kubikkmeter forurenset sjøbunn i et strandkantdeponi har blitt et nytt landareal i området. 50 000 kubikkmeter ligger i et sjøbunnsdeponi utenfor Dora 1, hvor en naturlig grop i sjøbunnen sørger for stabilitet og rolige vannstrømmer. Begge deponiene er svær robuste og lukket slik at miljøgiftene ikke skal utgjøre en risiko for helse og miljø. Deponiene skal overvåkes i 12 år.

Ringvirkninger:
Prosjekt Renere havn har tilført Trondheim verdier ut over det å gjøre sjøbunnen i havna renere:
•    De gamle kanalveggene i Gryta fra 1800-tallet er byttet ut med stålvegger og området er stabilisert.
•    Lusparken i Gryta blir grønnere, større og bilfri sommeren 2016.
•    Nytt og attraktivt landområdet i Nyhavna er bygd ved å gjenbruke forurenset sjøbunn fra havna. 


Tildekking i Brattørbassenget, sommeren 2015.

Les mer ¬Ľ

Et år med renere havn

Tidenes milj√łopprydding p√• sj√łbunnen i Trondheim er ferdig.

Sjøbunnen  i havna i Trondheim har fram til nå vært  svært forurenset av tungmetaller og miljøgifter fra tidligere industri, havnevirksomhet og avrenning fra kloakk. Nå er 75 000 kubikkmeter forurensede masser gravd opp, og det er lagt ut ny,ren sjøbunn i Ilsvika, Brattørbassenget, Kanalen og Nyhavna.

Båtfolket er igjen på plass og kan ta fatt på en ny sesong, denne gangen i en renere havn.

Ryddejobben startet i mars 2015 med at store mengder forurenset sjøbunn ble gravd opp fra Nyhavna. Deretter ble det lagt ny sjøbunn i Ilsvika før arbeidet med mudring og tildekking startet i Brattørbassenget.

Deretter sto Kanalen for tur, og nå er både mudrings- og tildekkingsarbeidet her ferdig. Båtplassene fylles opp og flere gleder seg til å ta fatt på en ny sesong, denne gangen i en renere havn.

Det eneste som gjenstår i Kanalen er å ferdigstille prosjektet i Gryta. Området er stabilisert og ha har fått 90 meter ny spuntkai  på begge sider. Nå jobbes det med å få ferdig betongkronene på  toppen.

I løpet av juni blir også arbeidet med å oppgradere Lusparken ferdig. Parken blir både grønnere, større og bilfri  når p-plassene erstattes med gress.

I Nyhavna er sjøbunnsdeponiet utenfor Dora 1 lukket og de siste filterlagene med kalkstein er lagt ut. Strandkantdeponiet er også ferdig og har blitt et nytt og attraktivt landområdet i Nyhavna.

Renere havn takker både båteiere og naboer for god samarbeidsvilje og tålmodighet i forbindelse med arbeidet som har pågått, og håper mange får muligheten til å nyte sommeren i en av Norges reneste havner!

Les mer ¬Ľ

Vil v√¶re med og holde sj√łen ren

Stor glede og entusiasme under strandryddedagen i Korsvika. Og skolebarna tok oppgaven på alvor!

Utstyrt med hansker og poser rydder de stranda i Korsvika for plast og andre ting som ikke hører hjemme her. Årets strandryddedag er godt i gang, og det tar ikke lang tid før elevene ved Lilleby skole finner søppel og skrot som folk har kastet fra seg.

 – Masse q-tips, plastbeger og små plastikkbiter. Det er ikke bra å kaste søppel i naturen, mener elevene bestemt.


  – En kjempeartig dag! Slik oppsummerer 1.klassingene Lone Marie og Aurelia fra Lilleby skole årets strandryddedag i Korsvika. Her er de nettopp ferdig med miljøquiz sammen prosjektleder for Renere havn, Silje Salomonsen.

Bjørn Arild Silseth har ansvar for Grønn barneby i Trondheim kommune, og liker det han hører.

– Barn som rydder og plukker søppel får gjennom slike dager med seg viktige holdninger. De blir både litt småsinte og irritert når de ser hva folk kaster, noe som forhåpentligvis gjør at det skal mer til før de kaster fra seg søppel selv, sier Silseth.

RYDDING = BEVISSTGJØRING


Gjennom Strandryddedagen ønsker kommunen også en bevisstgjøring rundt hva som er greit og hva som ikke er greit å putte i vasken, toalettet og sluket. Mange tror renseanleggene fanger opp alt, men det gjør de ikke. Noe havner dermed rett i sjøen. Men 1.klassingene Lone Marie Trondsgård og Aurelia B.Lilleengen vet hvor bomullspinnene ender opp hvis de kastes i do.

– I sjøen, roper de i kor. Og vi har i hvert fall funnet 78 stykker, kan Lone Marie fortelle.

For Trondheim er en slik dag spesielt viktig i år, nå som tidenes miljøopprydding i regi  av prosjekt Renere havn nettopp er ferdig.

– Sjøen rundt havna har vært svært forurenset på grunn av utslipp og avrenning gjennom flere hundre år. Nå som vi har ryddet opp er det veldig fint at vi har så mange gode hjelpere som vil være med å holde sjøen ren, sier prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen.


Bilde t.v: Elevene fra Lilleby skole fant både plastikkbiter og plastpinner da de ryddet i Korsvika. (Foto: Carl-Erik Eriksson)

RENERE HAVN I MÅL


I løpet av det siste året har Renere havn gravd opp 75 000 kubikkmeter forurenset masse fra sjøbunnen. I tillegg er det lagt ut ny, ren sjøbunn i Ilsvika, Brattøra, Kanalen og Nyhavna. Dette er gjort for sikre et rikt marint liv og biologisk mangfold i sjøen. I tillegg skal arbeidet som er gjort hindre at miljøgifter og tungmetaller skal spre seg videre i næringskjeden slik at de havner på matfatet vårt.

Miljøsjef Marianne Langedal i Trondheim kommune vil derfor oppfordre hele byens befolkning til å være med å holde havna og sjøen ren.

– Det er viktig at alle hjelper til. Dette kan gjøres ved å levere avfall i godkjente beholdere eller mottak. Spesielt viktig er det å være nøye med farlig avfall når du for eksempel pusser båten, mekker bilen eller maler huset, sier Langedal.

LÆRERIK SKOLEDAG


Og skolebarna tar miljøsjefen på ordet. De vil gjerne både bade og fiske i renere omgivelser når de blir store, og satte tydelig pris på å lære om sammenhengen mellom et godt miljø og livet i sjøen.

I tillegg til strandrydding sto også miljøquiz på programmet hvor premien var egen drikkeflaske fra Trondheim kommune. Stor begeistring ble det også da dykkerne gikk i land og fylte akvariene med blant annet sjøstjerner, skjell og ei flyndre.

– Se så søt den er! Å det kiler! Blåskjell er jo skikkelig godt, jo! Dette har vært en kjempeartig dag, kunne Lone Marie og Aurelia konstatere.


Alle ville ta og kjenne på sjøstjernene som dykkerne hentet fra sjøen. For mange var det aller første gang, og dermed ekstra stas. (Foto: Carl-Erik Eriksson)
Les mer ¬Ľ

Båtsesongen nærmer seg

Renere havn er inne i sluttfasen med arbeidet i Kanalen. Og da er det ikke lenge igjen til båtfolket kan flytte tilbake.

Båtene som til vanlig ligger til kai i Kanalen har i hele høst og vinter hatt midlertidig opphold andre steder. Båter fra Gryta og østre del av Kanalen har hatt Vestre Kanalhavn som adresse, mens noen av båtene herfra blant annet har hatt tilhold i Grilstad Marina.

Fortsatt gjenstår noe arbeid før båtene kan flyttes tilbake. I uke 11 skal det settes ned nye påler i Gryta, og alle flytebrygger som skal tilbake til området skal festes med peleføringer i stedet for moringer og kjetting som tidligere. 



Her kommer nye påler på plass. Arbeidet utføres av Trondheim Havns pelebukk ”Hammeren”. Fartøyet er en lekter på rundt 15 meter med 150 hestekrefter og en løftekapasitet på fem tonn    


FLYTTING AV FLYTEBRYGGER


De første bryggene på sørsiden (fra vaktboden og opp til Jernbanebrua) blir montert før påske, mens anlegget på nordsiden kommer på plass etter påske. Det samme gjelder for flytebryggene som skal tilbakeføres på sør- og nordsiden i den østligste delen av Gryta nærmest Brattørbrua. Det skal settes nye peler i disse områdene før bryggene flyttes.

Flytebryggene i midtre del av Kanalen blir reetablert i slutten av april etter at tildekkingen mellom Jernbanebrua og Ravnkloa er ferdig.

Det er Trondheim Båtforening og Kongensvoll Plast som monterer sammen bryggene. Strøm og vann vil komme på plass så raskt det lar seg gjøre. Selve flyttingen av bryggene utføres av Trondheim Båtforening og Trondheim Boatman.

  

BÅTPLASSER


Renere havn jobber for at hele anlegget i Kanalen skal være på plass innen 1. mai, og de fleste båtplassene vil være tilgjengelige innen den tid.

På grunn av noen forsinkelser knyttet til det omfattende arbeidet med nye spuntvegger i Gryta, er det mulig at den permanente adkomsten ned til flytebryggene ikke blir ferdig til 1. mai. Renere havn vil sørge for at det blir montert midlertidige løsninger som vil sikre adkomst til båtene. Det samarbeides tett med Trondheim Båtforening i denne prosessen for å finne gode løsninger for båteierne.

Dersom arbeidet med å reetablere flytebryggene blir forsinket, vil midlertidige båtplasser bli gjort tilgjengelig slik at alle båter kommer på vannet til sesongstart.

Vi takker for god samarbeidsvilje og forståelse for det nødvendige miljøarbeidet Renere havn gjennomfører. Samtidig beklager vi ulempene dette medfører for den enkelte båteier. Til gjengjeld vil vi få et renere havneområde og en bedre småbåthavn.

Du kan følge med på arbeidet til Renere havn på prosjektets nettside: www.renerehavn.no.

 

NÅ ER HAVNA RENERE!


Sjøbunnen i sentrale deler av havneområdet i Trondheim har vært svært forurenset. Utslipp av tungmetaller og organiske miljøgifter fra tidligere industri- og kloakkutslipp har lenge vært en risiko for planter, fisk og dyr i sjøen. Ingen ønsker at dette skal spre seg oppover i næringskjeden slik at de havner på matfatet vårt. 
 
Gjennom samarbeidsprosjektet Renere havn, har Trondheim kommune og Trondheim Havn ryddet opp på sjøbunnen for å sikre et rikt marint liv og biologisk mangfold.

Miljøbyen Trondheim har som mål at spredning av miljøgifter fra sjøbunnen i havna ikke skal medføre miljø- og helserisiko. Det er derfor ryddet opp i fire områder som alle har fått ny sjøbunn av ren, knust kalkstein. Disse områdene er Ilsvika, Brattøra, Kanalen og Nyhavna.

Sjøbunnen i Kanalen har hatt et høyt innhold av tungmetaller som bly, kobber og kvikksølv i  tillegg til høyt innhold av PAH og TBT. Gjennom mudring og tildekking av sjøbunnen har Renere havn nå sørget for å bevare muligheten for et aktivt båtmiljø.


I Gryta er kanalveggene stabilisert med stålspunt slik at båthavnen blir dypere og bedre tilrettelagt for båttrafikk.

 
Les også: Gleder seg til ny sommer i renere havn 

 
Les mer ¬Ľ

Sj√łbunnsdeponiet forsegles

Arbeidet med √• grave opp forurenset sj√łbunn fra havna i Trondheim er ferdig. Dermed kan sj√łbunnsdeponiet i Nyhavna lukkes.

Prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen, sier dette er en milepæl for prosjektet.

–  Når vi nå er ferdige med å mudre og deponere forurenset sjøbunn, er vi på mange måter ferdige med den mest kompliserte delen av prosjektet. Prosessen med mudring, transport og deponering har mange ledd som hele tiden kan forsinke neste steg, men nå er vi endelig i mål, sier prosjektlederen.


Fartøyet ”Ramsholm” er en båt med slep som sørger for at mudringsmassene som er lagt i deponiet jevnes ut før tekstilduk, kalk og pukk skal legges på. Deponiet ligger utenfor Dora 1, og er om lag 200 meter langt og 80 meter bredt.


75 000 KUBIKKMETER SJØBUNN GRAVD OPP



Nylig ble det siste lasset med mudringsmasse fraktet fra Kanalen og lagt i sjøbunnsdeponiet i Nyhavna. Arbeidet med å mudre sjøbunnen i havna startet i mars i fjor, og siden da er 75 000 kubikkmeter forurenset sjøbunn gravd opp fra områdene Nyhavna, Brattøra og nå sist, Kanalen. 50 000 kubikkmeter masse ligger nå i sjøbunnsdeponiet.

Prosjekt Renere havn har fått i oppdrag å renske opp i havneområdene i Trondheim, og mudring av sjøbunnen er en del av denne jobben. Det viktigste miljøtiltaket er likevel å tildekke områdene med ren kalkstein, men sjøbunnen må mudres enkelte steder først for å sikre dypt nok farvann for båter etter at tildekkingen er gjort.


Illustrasjon av sjøbunnsdeponiet. Det blå området viser hvor de forurensede massene er plassert.


SIKKERHET



Mudringsmassene er lagt i to deponier, et sjøbunnsdeponi og et strandkantdeponi


Begge deponiene er robuste og bygd opp slik at sjansene for spredning er vesentlig lavere enn om miljøgiftene ble liggende i sjøbunnen til evig tid.

– Begge deponiene er svært robuste. De er designet slik at filtermassene over tid ikke vil bli utsatt for stor slitasje. Beregnet levetid er minimum 100 år, sier Salomonsen.

Sjøbunnsdeponiet ligger i en dyp grop utenfor Dora 1 i Nyhavna. Gropa fungerte tidligere som flytedokk for verkstedindustrien og er om lag seks meter dypere enn sjøbunnen rundt. Slik danner den en perfekt grop uten for mye vannstrømmer. Her er mudringsmassene lagt forsiktig ned.

Deponiet blir nå lukket ved at en tekstilduk legges på toppen før det blir lagt et 50 centimeter tykt filterlag med kalkstein slik som i resten av havna. Oppå det igjen blir det lagt 15 centimeter med grovere pukk for å beskytte mot propelloppvirvling.


OVERVÅKES



Både sjøbunnsdeponiet og strandkantdeponiet skal overvåkes jevnlig og skal følges tett de første tre årene. Resultatene vil danne grunnlaget for en overvåkningsplan for de neste ni årene.

Deponiene kan overvåkes med passive prøvetakere i vannet rundt. Blåskjell kan blant annet brukes fordi de filtrerer vannet og lagrer miljøgifter og tungmetaller.

En annen metode er å sette såkalte flukskamre på sjøbunnen over deponiet. Dersom det lekker ut miljøgifter gjennom filterlaget vil disse samle seg i kammeret, og mengden kan deretter måles.

Strandkantdeponiet skal overvåkes med grunnvannsbrønner som vil vise om og hvordan miljøgiftene beveger seg inne i deponiet og ut mot kantene.



Her legges de siste lekterlassene med forurenset masse ned i sjøbunnsdeponiet. Det skjedd i uke 8.
Les mer ¬Ľ

Gangvei blir mellomlager for kalkstein

Arbeidet med √• fjerne forurenset sj√łbunn i Gryta er ferdig og omr√•det er klart for tildekking. Gangveien p√• nordsiden blir mellomlager for kalkstein og stenges for fotgjengere en kort periode.

– Kalklager i Gryta er både effektivt og praktisk. Prosjektet holder framdriften, samtidig som vi legger til rette for at trafikken ikke skal rammes unødig, sier prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen.

Renere havn har derfor søkt og fått tillatelse til å bruke gangveien som omlastningspunkt for kalkstein mens tildekkingen i denne delen av Kanalen pågår. Arbeidet starter 22. februar. 




STENGT: Gangveien på nordsiden av Gryta blir stengt så lenge den benyttes som omlastningspunkt for kalkstein.


En gravemaskin på kaikanten sørger for å få kalksteinen over på fartøy som i sin tur slipper ut massene slik at sjøbunnen tildekkes.

Mellomlageret fjernes så fort tildekkingen i Gryta er ferdig i løpet av første uka i mars.



OMLASTING: En lastebil har nettopp tippet knust kalkstein over i innhegningen. Kalken skal brukes til å tildekke 
sjøbunnen i Kanalen.

 

FLERE KALKLAGER


Totalt 175 000 kubikkmeter kalkstein fra Verdalskalk blir brukt i tildekkingen av sjøbunnen i Ilsvika, Brattøra, Kanalen og Nyhavna i forbindelse med miljøprosjektet Renere havn.

Siden arbeidet startet i mai 2015 har Renere havn benyttet flere mellomlager for massene. Mens sjøbunnen i Ilsvika ble dekket til, hentet båtene kalksteinmasser fra kaia i Fagervika. Pir II er også brukt som mellomlager, mens det nye strandkantdeponiet fungerer som lager for kalkstein som legges ut i Nyhavna. Kai 22 er også brukt, og nå altså gangveien på nordsiden av Gryta.

–Vi er helt avhengig av slike mellomlager for å holde framdriften oppe. Uten omlastning i Gryta måtte vi ha åpnet bruene for å hente nytt lass, men det går ikke på grunn av biltrafikken, sier Salomonsen.


NY SJØBUNN: Fartøyet ”Arena” er lastet med kalkstein og pumper ut steinmassene ved hjelp av en slange.Kalksteinen synker og blir ny, ren sjøbunn i Kanalen.

 

Tildekkingen skal etter planen foregå mellom klokken 07 og 19, og vil pågå i en til to uker. Arbeidet kan medføre noe støy, hovedsakelig fra båtmotor og maskineri når kalkmassene pumpes ut.

Vil du ha støyvarsel for Gryta kan du sende SMS med kodeord GRYTA til 477 18 320.


STATUS FOR ARBEIDET I KANALEN



Arbeidet med å tildekke sjøbunnen i Kanalen med kalkstein starter i løpet av vinterferien.

Hele området fra Jernbanebrua og ned til Gryta skal tildekkes, før et mindre område utenfor Krigsseilerplassen skal tas. Etterpå står Ravnkloa for tur.

Hele Vestre kanalhavn ble tildekket høsten 2015.

Alt arbeid i Kanalen skal være ferdig i løpet av våren 2016.



FYLLES OPP: Gravemaskinen er plassert på gangveien og henter kalksteinmassene fra omlastingspunktet som er etablert på nordsiden av Gryta. Kalken legges deretter i båten som sprer massene utover sjøbunnen.



SKIFTER FARGE: Vannet får en grålig farge før kalksteinmassene legger seg på sjøbunnen. I kalken er det også grafittstøv som gjør at det kan danne seg et svart skum på overflaten. Dette forsvinner etter hvert og er ikke farlig.
Les mer ¬Ľ

Forurenset sj√łbunn ble nytt land p√• Nyhavna

Milj√łgifter og tungmetaller hentes opp og fjernes fra havna i Trondheim hver dag. Nyskapende gjenbruk av de forurensede massene har skapt nytt land p√• Nyhavna.

Du har kanskje lagt merke til det, det nye landområdet som har dukket opp på Nyhavna i Trondheim. Det vokste fram i løpet av noen måneder i fjor, og ligger nå ute i bassenget som en betydelig utvidelse av Kullkranpiren.


Nytt land: Slik ser det ut, det nye landområdet på Nyhavna. Området inngår som en del av deponiløsningen til Renere havn og er bygd opp av forurensede masser fra havna. Området er på fem mål og blir tatt med som en del av arealplanen på Nyhavna.

Området er på rundt 5000 dekar og danner grunnlaget for et nytt og attraktivt landareal i en bydel som i løpet av de neste årene vil gå gjennom en rivende utvikling.

Gjenbruk av forurenset sjøbunn


Det spesielle med det nye landområdet er at det er bygd opp av forurenset masse fra sjøbunnen utenfor Brattøra og i Nyhavna. Årtier med båttrafikk, verksted- og skipsindustri har satt sine spor, og sjøbunnen inneholder miljøgifter og
tungmetaller som Trondheim kommune ikke ønsker skal spre seg oppover i næringskjeden slik at de havner på matfatet vårt.


Et storstilt oppryddingsarbeid i regi av prosjekt Renere havn (lenke: www.renerehavn.no) er derfor i full gang. Et område på 400 000 kvadratmeter er i ferd med og renskes ved at sjøbunnen dekkes til med et tykt lag av ren, knust kalkstein.

 
Noen steder, som i Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna, må den forurensede sjøbunnen graves opp (mudres) før tildekkingen kan starte. Dette gjøres for at farvannet skal blir dypt nok for båttrafikken etter at kalken har lagt seg på bunnen.


Til sammen 75 000 kubikkmeter forurenset sjøbunn skal mudres og deretter forsvarlig lagres i to deponi, et sjødeponi og et strandkantdeponi.

En tredjedel av massene som er hentet opp er nå plassert i strandkantdeponiet og utgjør det nye landarealet på Nyhavna.

 

Strandkantdeponi: Illustrasjonen viser et tverrsnitt av strandkantdeponiet på Nyhavna (Illustrasjon: Paranode).

 
Innovativt


Massene i deponiet er til dels svært forurenset og inneholder miljøgifter som PAH, PCB og TBT (se
fakta nederst i saken) i tillegg til tungmetaller som kvikksølv, kobber, sink og arsen.

Selv om det alltid vil være en risiko knyttet til deponier, er sjansene for spredning likevel vesentlig mindre enn om massene ble liggende på sjøbunnen til evig tid.

– Deponiet er bygd opp av en steinmolo. En filterduk og filtersand er lagt på innsiden for å hindre at miljøgiftene lekker ut. For å utnytte volumet maksimalt, er forurensede masser, sammen med ren sand, fylt i geotekstilbager som er brukt som kjerne i moloen. Deponiet har til slutt filterlag og membran på toppen, forklarer prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen.

På utsiden av deponikanten er det bygd bølgevern av store steiner. På toppen ligger en halvannen meter tykk steinfylling.

– Begge deponiene er svært robuste. De er designet slik at filtermassene over tid ikke vil bli utsatt for stor slitasje. Beregnet levetid er minimum 100 år, sier Salomonsen.

Joris Van Nederkassel fra hovedentreprenøren Envisan mener prosjektet benytter den forurensede sjøbunnen på en nyskapende måte.

– Å fylle geobager med forurenset masse er ikke mye brukt. Vanligvis fylles slike bager med rene masser, som sand, og brukes som byggesteiner i moloer og for å beskytte strender mot bølgeerosjon. Slik sett har Renere havn valgt en innovativ metode, sier Van Nederkassel.

Les også: Slik fylles geobagene med forurenset sjøbunn 


Nyskapende: En geobag er en sekk som består av en finmasket geotekstil. Geotekstilen forhindrer at
forurensede partikler kommer ut og blander seg med rene masser. Bagene utgjør kjernen i deponiet.


Kontor, boliger eller barnehage?


Hva det nye landarealet skal brukes til er ennå ikke bestemt, men området vil inngå i den nye kommunedelplanen for Nyhavna som skal opp til politisk behandling i løpet av våren.

Planen tar høyde for en sentrumsnær og urban bydel hvor både boliger, næringsvirksomhet, parkanlegg og service- og kulturtilbud skal ha en naturlig plass.

Slik strandkantdeponiet er bygd vil det kunne brukes til både kontor, industri og park, og kanskje også boliger og barnehager.

En slik samfunnsnyttig bruk av deponiet er også i tråd med oppfordringen fra Miljødirektoratet.

– Vi er svært fornøyd med at strandkantdeponiet gjør at vi nå får en større gevinst i tillegg til å rydde opp i sjøbunnen, sier prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen.

Dette er gjort så langt i prosjekt Renere havn:
  •  Ilsvika, Brattørbassenget og Vestre Kanalhavn (mellom Skansen og Ravnkloa) er mudret og tildekket med 40-60 cm  ren, knust kalkstein. 

  • 200 000 av totalt 400 000 kvadratmeter sjøbunn er tildekket.

  • 70 000 av 75 000 kubikkmeter masse er mudret og lagt i deponi. 

  • Kanalveggene i Gryta (området lengst øst i Kanalen) er forsterket med 90 meter stålspunt på begge sider 

  • Lusparken ved Gryta blir større og bilfri våren 2016.  

  • Nytt land på 5000 dekar er bygd på Nyhavna.

Videre framdrift: 

  • Mudring i Gryta vil pågå fram til midten av februar. 

  • Tildekking i Kanalen vil skje fra februar og skal være ferdig til båtsesongen starter. 

  • Prosjekt Renere havn skal være ferdig sommeren 2016



Les også: Gleder seg til ny sommer i Renere havn

 

I bybildet: Prosjekt Renere havn forteller byens befolkning hva som skjer i havneområdene og hvorfor.

Les mer ¬Ľ

Mudring og tildekking i Gryta

For å bli ferdig med arbeidet i Kanalen til båtsesongen starter, kan det bli behov for kveldsarbeid i Gryta framover.

Miljøprosjektet Renere havn skal i løpet av 2015 og 2016 gjøre sjøbunnen i Kanalen, Brattørbassenget, Ilsvika og Nyhavna renere.

Arbeidet med å stabilisere kanalveggene i Gryta er ferdig, og Renere havn takker for tålmodigheten i forbindelse med dette arbeidet. Nå som kaifrontene er forsterket med stålspunt, kan mudring av sjøbunnen i dette området starte for fullt.


Lekter med gravemaskin slepes til Gryta for å mudre sjøbunnen. Arbeidet startet så smått før jul etter at kanalveggene var stabilisert, og skal være ferdig i løpet av februar.

 
Mudring er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig seilingsdyp når sjøbunnen senere skal tildekkes med 40 cm kalkstein. Alt arbeid i Kanalen skal være ferdig i løpet av våren 2016.

 

Hva skal gjøres framover?


Etter nyttår skal store mengder mudringsmasse transporteres ut av Gryta. Massene skal fraktes i en lekter til Nyhavna der den skal tømmes i et deponi. Deretter skal tom lekter slepes tilbake til Gryta.


Mulig kveldsarbeid


På grunn av tidevannet er det en krevende syklus å passere bruene i Kanalen på vei til og fra Nyhavna. For å få arbeidet i kanalen ferdig til båtsesongen, må entreprenøren gjennomføre én slik syklus pr.døgn.
Enkelte dager er det derfor nødvendig å mudre og tildekke i Gryta innenfor tidsrommet 07:00 – 23:00.


3D-illustrasjon av arbeidet som skal gjøres i østre del av Kanalen i vinter og utover våren 2016 (Illustrasjon:
Paranode).


Støy


Det er gjort støymålinger som viser at støyen vil ligge innenfor det tillatte for slikt arbeid på kveld, 55 desibel.

Renere havn vil likevel informere alle berørte naboer og håper med dette på forståelse og samarbeid til beste for en trygg gjennomføring av arbeidet og en mye renere havn når vi er ferdige.

Vil du motta støyvarsel for Gryta på SMS?

Send SMS med kodeord

”GRYTA” til 477 18 320


 

Ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål:

Silje
Salomonsen (prosjektleder)

Mobil: 958 64 191

E-post: silje.salomonsen@trondheim.kommune.no
Les mer ¬Ľ

Ny vår for Lusparken

Lusparken ved Kanalen blir st√łrre og bilfri. Til v√•ren utvides gr√łntomr√•det i Fjordgata n√•r parkeringsplassene langs Kanalen blir en del av den gr√łnne lungen.

I dag er det 35 parkeringsplasser langs Kanalen nedenfor Lusparken. Disse eies av Trondheim havn. Til våren fjernes p-plassene og området blir en del av parken. 

Trondheim Havn har også tidligere avstått arealer ved Krigsseilerplassen, noe som har bidratt til utvikling av byrommet i dette området.

– Når Renere havn nå fjerner den forurensede sjøbunnen og tildekker med rene masser, ligger det svært godt til rette for en parkmessig utvikling av de tidligere parkeringsarealene ved  Lusparken.  Dette vil forskjønne området, og forsterke et sammenhengende «grønt» byrom fra Fjordgata til Solsiden, sier havnedirektør Wollert Krohn-Hansen.



Større park
: Lusparken blir større til våren.  Trondheim havn sine p-plasser langs Kanalen har i høst blitt benyttet  som anleggsplass i forbindelse med at kaifrontene er forsterket med nye stålvegger. Til våren blir p-plassene fjernet og vil inngå som en del av Lusparken.

Utvikling og oppgradering av flere sentrale parker og byrom er omtalt i Trondheim kommunes byromsstrategi
som er ute på høring. Den har som mål å styrke bylivet i sentrum. Attraktive og tilgjengelige byrom er viktige for det gode liv i sentrum, og erfaringene både fra Trondheim og andre byer er klar; å satse på kvalitet i offentlige uterom er å satse på en attraktiv og bærekraftig by.

Kommunen har ambisjoner om å få til en park i Fjordgata i løpet av 2016.

– Det er viktig at prosjekt Renere havn kan tilføre byen verdier også utover det som skjer på sjøbunnen. Vi er derfor fornøyd med at Lusparken nå blir betydelig mer attraktiv når bilene blir borte fra området, sier prosjektleder Silje Salomonsen.


NYE KANALVEGGER PÅ PLASS


I hele høst har det pågått et omfattende anleggsarbeid i Gryta. De gamle kaifrontene fra 1800-tallet er byttet ut med stålvegger og området er stabilisert. Opprustningen har kostet rundt 30 millioner kroner, og kostnadene er delt mellom Trondheim havn og Trondheim kommune, utenfor budsjettet til Renere havn.


Spunting på nordsiden av Gryta. Kaifronten stabiliseres og forsterkes med spuntnåler som danner en ny og
sammenhengende kanalvegg.


 

Arbeidet har vært nødvendig for å hindre utglidning av masse i forbindelse med Renere havn sitt oppdrag med å renske opp på sjøbunnen. De gamle kaifrontene ville ikke ha tålt mudringen i Kanalen som nå er kommet i gang for fullt.

Arbeidet med spunting og forankring er ferdig, og de nye kanalveggene består av rundt 90 meter stålspunt på hver side av Kanalen.

– Gjennomføringen av prosjektet i Gryta har gått fint. Spuntarbeidet måtte forlenges med fire uker da vi støtte på
gammelt treverk dypt nede i sjøbunnen, men til tross for dette har vi fått få tilbakemeldinger om støy i området, sier prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen.

Les også: Spuntarbeidet i Gryta forsinket 

MUDRING HAR STARTET


Sjøbunnen i hele Kanalen har et høyt innhold av tungmetaller, spesielt bly, kobber og kvikksølv. I tillegg finner vi også PAH (tjærestoffer) og TBT (tributyltinn). For å gjøre Kanalen og de andre havneområdene renere skal sjøbunnen tildekkes med ca 40 cm ren kalkstein.



Gryta: 3D-illustrasjon av arbeidet som skal gjøres i østre del av Kanalen i vinter og utover våren 2016. Illustrasjon: Paranode).

For at båttrafikken skal kunne fortsette som før må området først mudres (graves opp). Dette arbeidet kom i gang tidlig i desember og skal være ferdig i løpet av februar 2016. Tildekkingen vil starte rett etterpå, og har til hensikt å hindre at den forurensede sjøbunnen virvles opp som følge av propellstrømmer og naturlige strømninger i Kanalen.

Arbeidet i Kanalen skal være ferdig i løpet av våren 2016.

Les også: Gleder seg til ny sommer i renere havn


Fakta om Renere havn:

·        Trondheim er sjøbunnen forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter som bly, kobber, PAH, PCB og             TBT.

 

·        Sjøbunnen er i dag en av de største kildene til miljøgifter i vannmiljøet og det må gjøres tiltak.

 

·        Tiltakene er utarbeidet av NGI, DNV og Multiconsult på oppdrag fra Trondheim kommune og Trondheim                   Havn.

 

·        Oppryddingen har en kostnadsramme på 221 millioner kroner. Miljødirektoratet støtter 75 % av kostnadene.

 

Arbeidet utføres av det belgiske firma Envisan NV, et datterselskap av entreprenøren Jan De Nul Group.
Les mer ¬Ľ

Gleder seg til ny sommer i renere havn

Tusen √•r gamle milj√łsynder er i ferd med √• bli historie i tidenes oppryddingsaksjon i Trondheim. B√•tfolket er blant dem som gleder seg.

– Vi vet jo at kloakk og mye annet rart rant rett ut i Kanalen tidligere. Vi synes det er bra at det ryddes opp, og nå som det blir renere rundt oss, vil nok flere tenke seg om to ganger før man «søler» noe i vannet, sier leder i Trondheim Båtforening, Jan Terje Strømsnes.


Venter på båtsesongen: Det frister ikke med båttur en kald desemberdag, men Jan Terje Strømsnes og medlemmene i Trondheim Båtforening ser fram til sommeren og livet på sjøen i renere omgivelser

I hele høst har det vært full aktivitet inne i Kanalen. Flytebrygger og båter er flyttet fram og tilbake for å gi plass til lektere, taubåter, kraner og gravemaskiner som jobber med å gjøre havna renere.

Hele båtmiljøet i byen er involvert, og foruten båtforeningen, har både Kystlaget og Trondhjems Seilforening vært med på flyttesjauen.

– Det at båteierne meget velvillig har stilt opp tyder på at alle forstår at arbeidet som gjøres er positivt og viktig for byen, sier Strømsnes.

 FORURENSET SJØBUNN


Arbeidet som foregår i Kanalen skjer i regi av Renere havn som er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, Trondheim havn og Miljødirektoratet.                                                                                       

Mudring: Forurenset masse graves opp i Nyhavna før sjøbunnen tildekkes. En gravemaskin med en spesiell miljøgrab henter opp massene før de plasseres i et depon
i.
 
Sjøbunnen i Kanalen, Ilsvika, Brattøra og Nyhavna er til dels svært forurenset av både tungmetaller og organiske miljøgifter som stammer fra tidligere industri og fra den gangen kloakken rant rett ut i elva.

– Miljøgiftene lagres i sjøbunnen og frigis sakte slik at de i lang tid etterpå fortsatt kan skade både planter, fisker og dyr. Da har miljøgiftene kommet inn i næringskjeden og utgjør en risiko for oss mennesker, sier prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen. 

Les også: Rydder kanalen for skrot

Målet er at spredning av miljøgifter fra sjøbunnen i havna ikke skal medføre uakseptabel miljø- eller helserisiko. Utenfor de aktive trafikkområdene skal sjøbunnen ha så god kvalitet at den ikke er til hinder for fiske og fangst, og at det ikke fører til opphopning av miljøgifter i næringskjeden.

OMFATTENDE TILTAK


For å unngå at miljøgiftene sprer seg videre, blir sjøbunnen dekket med ren, knust kalkstein. Størrelsen på det totale området som skal tildekkes er på 400 000 kvadratmeter, noe som tilsvarer 56 fotballbaner.

Områdene i Ilsvika og Brattøra er ferdig tildekket, og i høst og vinter er det Kanalen som står for tur. Anleggsbåten «Arena» manøvrerer sakte fram og tilbake i den trange Kanalen og pumper ut kalkstein som synker til bunns.


Tildekking i Kanalen: Ved hjelp av en slange sprøytes det ut ren, knust kalkstein. I kalksteinsmassene er det ogsågrafittstøv som gjør at det kan danne seg et svart skum på vannet. Dette vil forsvinne etter en stund og er ikke farlig.

– Kalksteinmassene legger seg som et filterlag på sjøbunnen. Dette hindrer utlekking og oppvirvling av miljøgifter, og at organismer kommer i kontakt med den forurensede sjøbunnen, forklarer prosjektlederen.

På steder der tildekkingen gjør at farvannet for båtene blir for grunt, må det først mudres. Til sammen 75 000 kubikkmeter sjøbunn skal fjernes. Mudringen anses ikke som et miljøtiltak alene, men gjøres for å sikre nødvendig seilingsdyp for båtene som trafikkerer havna, noe som både Seilforeningen og Kystlaget setter pris på.

 – For Kystlaget betyr dette at vi får nok dybde ved Fosenkaia der det over tid har blitt grunnere på grunn av slamavsetninger. Det er selvfølgelig godt å vite at havbunnen også har blitt renere og at de gamle
miljøgiftene er kapslet inne, sier høvedsmann i Kystlaget, Egil Eide.

NYTT LIV I SJØEN 


Ett av målene med oppryddingen er å sikre et marint liv i havneområdene nært byen. Før prosjektet startet ble det i 2011 tatt undervannsbilder ved Ilsvika og utenfor gamle Killingdal gruver. Sjøbunnen utenfor Killingdal så da
ut som et dødt månelandskap uten mye tegn til liv.

I forbindelse med et pilotprosjekt i 2013 ble et testområde tildekket med ren sand. Halvannet år senere viste nye bilder at noe var i ferd med å endre seg.

Før- og etter
: Undervannsbildet til venstre er tatt utenfor Killingdal gruver i 2011 og viser lite tegn til liv på
sjøbunnen. Bildet til høyre viser et testområde som ble tildekket med ren sand i 2013. Her vokser det fram Tarmsjøpung. Bildet er tatt i oktober 2014. (Begge foto: Lene Repvik Storrø).


Norges Geotekniske Institutt (NGI) skriver i sin sluttrapport at undervannsbildene tyder på en positiv utvikling når det gjelder rekolonisering i området, og at marint liv er på vei tilbake. Omfanget, og hvilke arter dette gjelder, er ikke undersøkt, men håpet er at nye arter vil etablere seg når sjøbunnen blir renere.

Miljøsjef Marianne Langedal i Trondheim kommune mener det er viktig at det ryddes opp.

– Mennesket har behandlet sjøen som avfallsplass alt for lenge. Nå stopper vi spredning av miljøgifter ut i havet og legger til rette for et bærekraftig miljø for fisk og sjødyr, tryggere sjømat og ikke minst en bedre opplevelse i havna, sier Langedal, og tilføyer:

 – Havneområdet skal bli så rent som det kan bli i en storby.

NY VÅR


Prosjekt Renere havn skal være ferdig i løpet av sommeren 2016. Selv om resultatet av den storstilte oppryddingen på sjøbunnen ikke er synlig for alle, er det likevel mange som gleder seg til å kunne tilbringe tid på sjøen i renere omgivelser.

 

– Mange seilere er opptatt av miljøet generelt og i sjøen spesielt. Vi er mest avhengig av vind og bølger, men håper jo på synlige endringer som mer vekster i vannkanten og muligheter for å observere fisk og sjødyr på grunne områder. Opplevelsen av å seile i renere farvann bidrar til en positiv naturopplevelse og en ekstra dimensjon til seiling som rekreasjonsaktivitet, sier styremedlem i Trondhjems Seilforening, Ingunn Fjeldaas.

ROSER BÅTFOLKET



I høst er det mye aktivitet som har foregått samtidig i Kanalen, og koordineringsjobben har tidvis vært omfattende og komplisert.

Flytting av båter og flytebrygger er samkjørt med entreprenører og andre samarbeidspartnere, og tidsfristene har vært korte.

Mange har bidratt og spesielt båtfolket fortjener ros for godt samarbeid, mener prosjektlederen.

–  Uten velvilje fra båteierne hadde ikke dette gått. De stiller opp og flytter båtene sine slik at framdriften kan gå som planlagt slike at vi unngår forsinkelser, sier Salomonsen.


Forlater Fosenkaia : Kystlagets staselige båter på vei til Brattørbassenget hvor de overvintrer mens anleggsarbeidet i forbindelse med Renere havn foregår i Kanalen.


Les mer om Renere havn prosjektet her
Les mer ¬Ľ

Vellykket redningsaksjon

Hva skjer når alarmen går? Det fikk vi testet da det ble meldt om mann over bord i Kanalen.

Klokka er 13.30. Arbeidet med å stabilisere og forsterke kanalveggene i Gryta pågår for fullt. Plutselig faller en av arbeiderne i sjøen. Dette markerer at redningsøvelsen til Renere havn er i gang. Personen som har falt i Kanalen er heldigvis bare en dukke.

- Når uhellet er ute er det viktig at alle på byggeplassen vet hva de skal gjøre, sier prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen.


Trøndelag brann- og redningstjeneste rykket ut med både bil og båt. Her er personen hentet opp av vannet og på vei til land for livreddende behandling.

RASKT PÅ PLASS


Øvelsen er planlagt og forberedt i samarbeid med Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT). På byggeplassen er det kun noen få som er informert om hva som skal skje. De andre vet bare at det skal være en øvelse i løpet av dagen.

Dukken blir kastet i vannet og personen som oppdager dette ringer øyeblikkelig 110 med melding om mann over bord. Deretter kontaktes hovedentreprenør Envisan før Renere havn sin representant på stedet får beskjed. Koordinator for sikkerhet,- helse og arbeidsmiljø (SHA) blir underrettet, og etter få minutter er brannvesenet til stedet med både bil og redningsbåt. 

Fra meldingen ble ringt inn til 110-sentralen, tok det ca. åtte minutter før personen var oppe på land og livredning satt i gang.


Det er mange som er i sving på byggeplassen i Gryta. Her får alle involverte en gjennomgang av Trøndelag brann- og redningstjeneste rett etter at øvelsen er over.

FORNØYD MED ØVELSEN



SHA-koordinator Svein Sødahl Kvam er godt fornøyd med redningsøvelsen.

- Øvelsen forløp greit og TBRT sin tilbakemelding var at byggeplassen mobiliserte både riktig og effektivt. Hadde dette vært reelt ville sannsynligvis liv vært reddet. I tillegg til at redningen gikk greit, ble prosjektets beredskaps- og varslingsrutiner fulgt, med varsling til både byggeleder, SHA-koordinator og prosjektledelse, sier Kvam.

Utrykningsleder Ole-Petter Smørsgård fra TBRT er enig og mener slike øvelser er nyttige.

- Dette gikk veldig bra. De har fokus og vet hva de skal gjøre. Slike øvelser gir også økt forståelse for hvorfor det er viktig at nødetatene får så nøyaktige opplysninger som mulig om åstedet, sier Smørsgård.

Etter øvelsen ble det gjennomført en debrief for alle involverte. Resultatet av øvelsen vil bli evaluert sammen med TBRT.

- Dersom vi finner noe som kan forbedres, vil rutinene i prosjektet endres, sier Kvam.


SHA-koordinator Svein Sødahl Kvam (t.v) og utrykningsleder Ole-Petter Smørsgård er enige om at redningsøvelsen var vellykket

Les mer om Renere havn-prosjektet her
Les mer ¬Ľ

Tildekking i Vestre Kanal

Fredag 16. oktober startet arbeidet med √• dekke til sj√łbunnen i Vestre Kanal. I l√łpet av h√łsten og vinteren skal hele Kanalen tildekkes med ren, knust kalkstein.

Havna i Trondheim er preget av tusen års virksomhet. Det er påvist metallforurensning og organiske miljøgifter på
sjøbunnen som blant annet stammer fra tidligere industriutslipp og fra da kloakken gikk rett i elva og Kanalen. Nå
ryddes det opp, og hovedtiltaket er å tildekke med rene masser av kalkstein.

 Ilsvika og Brattørbassenget er ferdig tildekket. Nå står Kanalen for tur.

- Vestre Kanal er nå mudret ferdig og tildekkingen kan starte. Vi skal legge et 40 cm tykt lag med kalkstein på sjøbunnen, sier prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen.



Fartøyet Arena er i gang med tildekkingen i Vestre Kanal. Ved hjelp av en slange sprøytes det ut ren, knust kalkstein som legger seg som et filterlag over den forurensede sjøbunnen.


KANALEN SKIFTER FARGE

 
Massene pumpes ut gjennom en slange på fartøyet Arena. Båten glir sakte fram og tilbake i Kanalen og sprøyter ut kalksteinsmasser med en teknikk som kalles rainbowing. Før finstoffet i kalksteinsmassene har lagt seg på sjøbunnen, får vannet en grålig farge. 

I kalksteinsmassene er det også grafittstøv som gjør at det kan danne seg et svart skum på vannet. Dette vil forsvinne etter en stund og er ikke farlig. 

Den knuste kalken danner et filterlag på sjøbunnen som isolerer miljøgiftene.Tildekkingslaget hindrer utlekking og oppvirvling av miljøgifter, og at organismer kommer i kontakt med den forurensede sjøbunnen.


Vannet får en grønn- eller grålig farge når kalksteinen pumpes ut. Dette forvinner når finstoffet i massene legger seg på sjøbunnen.


SIKRER NØDVENDIG SEILINGSDYP


Flere områder i Vestre Kanal er mudret. Det vil si at mye av den forurensede sjøbunnen er gravd opp og forsvarlig deponert ved deponiet på Nyhavna

 Mudring regnes ikke som et miljøtiltak alene, men gjøres for å sikre nødvendig seilingsdyp i Kanalen. 

Etter at sjøbunnen er tildekket med knust kalkstein er kravet til seilingsdyp -3,5 m i en seilingsled med bredde på 10 m. På innsiden av flytebrygger skal det være et minimumsdyp på -2,0 m. På grunn av stabilitet i kaikonstruksjoner og brygger kan det ikke mudres alle steder.

Kanalen blir grunnere enkelte steder, men dette skal ikke hindre framtidig båttrafikk i området.

- Ved å mudre før sjøbunnen tildekkes, sørger vi for å opprettholde seilingsdybden som er nødvendig for at båttrafikken kan fortsette som før.  Det er ingen grunn til at Kanalen skal være dypere enn den er ved innseilingen, sier Salomonsen.

STØY


Tildekkingsarbeidet som nå har startet i Vestre Kanal vil daglig foregå i tre runder og planlegges i forhold til åpning av Skansenbrua. De to første rundene vil skje mellom klokken 06 og 17 på dagtid. Siste runde gjøres mellom klokken 19 og 23. Arbeidet kan også bli utført på lørdager og søndager.

 
Arbeidet vil medføre perioder med støy. Støyen kommer i hovedsak fra båtmotorene som brukes i
forbindelse med tildekkingsarbeidet.

Utenfor arbeidstid vil båtene ligge forankret i Ilsvika. Det forventes noe støy i forbindelse med ankring.

- Det er vanskelig å si hvor godt naboene vil merke støyen, men vi håper arbeidet ikke vil forstyrre for mye. Vi ber om forståelse for miljøarbeidet som er satt i gang, og beklager ulempene som følger med.  Til gjengjeld får vi et renere havneområde, sier Salomonsen.

Her kan du lese mer om Renere havn
Les mer ¬Ľ

Båtflytting i Kanalen

Arbeidet med √• gj√łre Kanalen renere er kommet godt i gang. Noen omr√•der er mudret ferdig og tildekking starter i l√łpet av oktober.

Stabiliseringen av kanalveggene i Gryta pågår fortsatt, og skal være ferdig ved utgangen av uke 43

For å kunne fortsette arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn i Gryta og østre del av Kanalhavna, er Renere havn avhengig av at gjenværende båter flytter ut av området.


Disse båtene som i dag ligger i østre del av Kanalen flyttes i løpet av høsten.


88 BÅTER FLYTTES I UKE 49


Gjenværende båter i Gryta og østre del av Kanalhavna (mellom Jernbanebrua og Ravnkloa) får tilbud om å flytte til Vestre kanalhavn mens mudring og tildekking pågår. Til sammen er de 88 båter som blir flyttet hit. Flytebryggene er da på plass igjen.

Båter som ikke får plass her vil få plass i andre havneanlegg.


Flytting skal etter planen skje i løpet av uke 49.


Leder i Trondheim Båtforening, Jan Terje Strømsnes, kan kontaktes om dette.

Er du forhindret fra å flytte båten på egen hånd, kan også Trondheim Boatman tilby hjelp, se tilbud her


Vestre kanal er nå fri for båter og flytebrygger i påvente av at sjøbunnen skal tildekkes. Når arbeidet er ferdig, blir kaianleggene montert opp igjen slik at båtene fra Gryta og østre del av Kanalhavna kan flyttes hit.

Les mer ¬Ľ

Spuntarbeidet i Gryta forsinket

Arbeidet med å stabilisere og forsterke kanalveggene i Gryta er forsinket, og blir forlenget med fire uker.

Årsaken er at arbeidet med spunting har vært mer utfordrende enn først antatt.

- Vi treffer på gammelt treverk dypt nede i sjøbunnen, noe som gjør det vanskelig å få slått ned så mange spuntnåler per dag som vi ønsker, sier prosjektleder for Renere havn, Silje Salomonsen.


Spunting på nordsiden av Gryta. Kaifronten stabiliseres og forsterkes med spuntnåler som danner en ny og sammenhengende kanalvegg

NØDVENDIG MED STABILISERING


Miljøprosjektet Renere havn er godt i gang med oppryddingen av sjøbunnen i Trondheim havn, og skal i løpet av 2015 og 2016 gjøre områdene i Ilsvika, Brattørbassenget, Kanalen og Nyhavna renere.

Nå er turen kommer til Kanalen, og før sjøbunnen kan tildekkes med rene masser, må det mudres for å oppnå ønsket seilingsdyp slik at båttrafikken kan fortsette som før.

I Gryta er det nødvendig å forsterke kanalveggene før sjøbunnen kan mudres og tildekkes. Kaifrontene er ustabile, og nye vegger i stål skal erstatte de gamle i tre som enkelte steder har stått urørt siden Kanalen ble bygd på 1800-tallet.

Både nord- og sørsiden i Gryta skal forsterkes, og det skal slås ned rundt 90 meter med stålspunt på hver side.


Den gamle kaifronten langs Lusparken på sørsiden av Gryta er ustabil og er nå delvis forsterket. Arbeidet fortsetter i fire uker framover.

JA TIL UTVIDET TILLATELSE


Arbeidet startet 1. september og skulle etter planen ha vært ferdig i slutten av måneden. Renere havn har søkt og fått tillatelse fra Miljødirektoratet til å utvide anleggsperioden med fire nye uker.

- Omfanget av arbeidet vil ikke øke. Vi har bare spuntet mindre hver dag enn planlagt, slik at arbeidet strekkes over lengre tid, sier Salomonsen.

Stålveggene slås ned med et såkalt vibrolodd og forankres deretter med stag som bores inn i løsmassene. Dette medfører støy, men metoden vurderes som mer skånsom med hensyn til rystelser enn ved bruk av fallodd. Lyden kan beskrives som en gnissende, metallisk lyd.

STØY


Støymålinger som er gjort viser at belastningen for naboene så langt har vært langt lavere enn varslet. I de kommende fire ukene ventes det derimot dager med noe mer støy.

  • Spuntarbeidet vil pågå til og med uke 43 mellom klokken 07 og 19 på hverdager
  • De som ønsker støyvarsel kan sende sms med kodeord Gryta til 47 71 83 20
  • Arbeidet med mudring og tildekking i Kanalen avsluttes i løpet av våren 2016

Hver spuntnål er ca. 13 meter lang og 90 cm. bred. Det skal slås ned rundt 90 meter med stålspunt på hver side av Gryta.
 
Les mer ¬Ľ

Rydder Kanalen for skrot

I l√łpet av noen dager er det tatt opp og fjernet over ett tonn skrot fra Kanalen i Trondheim. Skrotet m√• bort f√łr sj√łbunnen kan mudres og senere tildekkes.

Skrotryddingen er en del av prosjektet Renere havn. Og det er ikke småtterier dykkerne fra Trondheim Boatman og Trondheim Sjøservice har hentet opp så langt.

- Vi har fylt en container med sykler, handlevogner, tørkestativ, melketraller, stiger og mye annet rart, sier Rodney A. Saksvik i Trondheim Boatman.


Folk kaster og dumper mye skrot i Kanalen. Her er noe av det som er funnet i løpet av de siste dagene.


VIKTIG ARBEID


Arbeidet med å grave opp (mudre) forurenset sjøbunn har pågått i Vestre Kanal og Ravnkloa siden i forrige uke.

Før denne delen av Kanalen kan tildekkes av ren, knust kalkstein, er det viktig at så mye som mulig av skrotet fjernes. På den måten sørger Renere havn for at miljøgevinsten blir størst mulig.
   
- Skrot som stikker opp av sjøbunnen gjør det vanskelig å legge et jevnt, tett tildekkingslag med optimal filtereffekt. I mudringsområdene kan det også forsinke arbeidet og ødelegge utstyret vi bruker, sier prosjektleder for Renere havn, Silje Salomonsen.

FLERE TONN


Tidligere i år ble også Nyhavna ryddet på samme måte. Her ble sjøbunnen scannet og gjennomsøkt slik at dykkere kunne lokalisere de største gjenstandene. Havneområdet er preget av tidligere industri og skipsvirksomhet, og fra Nyhavna ble det fjernet alt fra gamle oljetanker og bildekk til kabler, jern- og stålbiter.

For to år siden ble det tatt opp fire tonn skrot og skrap fra Rosenborgbassenget, hovedsakelig sykler og handlevogner.

RENERE  KANAL


Arbeidet med å tildekke sjøbunnen i Kanalen starter 5. oktober og vil pågå ut over høsten og vinteren. Tildekkingen starter i Vestre Kanal og fortsetter østover til og med Gryta. Arbeidet i Kanalen skal etter planen være ferdig i løpet av våren 2016.


Kanalen i Trondheim blir renere. Skrot og skrap er ryddet unna, og mudring og tildekking fortsetter. Forberedelsene til den storstilte opprenskningen begynte allerede i august.
Les mer ¬Ľ

Ravnkloa klargj√łres for mudring

Denne uka starter arbeidet med √• fjerne forurenset sj√łbunn fra Ravnkloa. Mandag ble omr√•det klargjort for mudring.

For at sjøbunnen i Ravnkloa skal kunne renses må både landgangen og flytebrygga som brukes til av- og påstigning til Munkholmbåten fjernes.

En kranbil, en slepebåt og et mannskap på seks fra Trondheim Havn og Trondheim kommune var tidlig på plass for å sikre at arbeidet skulle gå så knirkefritt som mulig.

-Gode forberedelser er halve jobben, sier driftsleder Terje Leraand fra Trondheim Havn.



Arbeidet med å fjerne landgangen og flytebrygga i Ravnkloa er i gang

ETTER PLANEN

Klokken halv ti var løftingen i gang. Landgangen ble løsnet fra flytebrygga på sjøen og fra bryggekanten på land. Idét landgangen var løs, kunne slepebåten ta med seg flytebrygga som ble fortøyd i Kanalen.

Landgangen ble hevet og løftet forsiktig over land. Alt gikk etter planen.

-Dette gikk veldig bra. Nå skal den ligge på land fram til fredag. Da skal landgangen heises på plass igjen, sier Leraand. Kaiområdet skal nå sikres etter at landgangen er fjernet.



Med stø hånd og presisjon heises landgangen opp og over land. Her blir den liggende til mudringen er ferdig. Den må fjernes på nytt når tildekkingen starter senere i september.

MUDRING

Mudringen i Ravnkloa starter tirsdag 22. september og er en del av arbeidet til prosjektet Renere havn

Forurenset masse må fjernes før sjøbunnen kan dekkes til. Dette for å sikre nødvendig seilingsdybde. Når dette er gjort dekkes sjøbunnen med ca 40 cm ren, knust kalkstein.

Mudringen i Vestre Kanal startet i forrige uke. Lekteren som har jobbet der ligger nå ved deponiet i Nyhavna og skal i løpet av dagen tømmes slik at den kan brukes i Ravnkloa tirsdag.


Slik ser Ravnkloa ut mandag formiddag. Flytebrygge og landgang som brukes i forbindelse med Munkholmbåten er fjernet og Ravnkloa er klargjort for mudring.

 

 

 

 

 

 

 
Les mer ¬Ľ

Strandkantdeponi gir nytt land på Nyhavna

Arbeidet med √• bygge nytt strandkantdeponi er n√• ferdig. Forurenset masse fra sj√łbunnen i omr√•det danner grunnlaget for et nytt og attraktivt landareal.

Strandkantdeponi

Den forurensede sjøbunnen i Brattørbassenget og på Nyhavna er ferdig mudret. Mudringsmassene er fraktet til Nyhavna og plassert i et strandkantdeponi i tillegg til et sjødeponi.Strandkantdeponiet er bygget opp av stein, filtermateriale og geotekstilbager. Bagene er fylt med sand og noe mudringsmasse. Inne i deponiet ligger det nå ca 25 000 kubikkmeter mudret masse som er innkapslet innenfor filteret av geotekstil, og med en tett membran på toppen. På utsiden av deponikanten er det bygget et bølgevern av store steiner. På toppen ligger en halvannen meter tykk steinfylling.


Les mer om hvordan strandkantdeponiet bygges her.

Visjoner om Nyhavna

Ideene om hva Nyhavna kan brukes til, er mange. Tidligere i år inviterte Trondheim Havn og Trondheim kommune unge arkitekter og landskapsarkitekter til å komme med sine forslag til hvordan området kan utvikles og åpnes for byens befolkning. Dette ble gjort gjennom den internasjonale plan- og arkitektkonkurransen Europan.


Åpningen Europanutstillingen på Dora 1: Varaordfører Knut Fagerbakke snakket varmt om byutviklingen på Nyhavna

Les mer om utstillingen her.
Les mer ¬Ľ

Renere Havn: Vestre Kanal, Ravnklol√łpet og Ravnkloa st√•r for tur

Det viktige arbeidet med Renere Havn fortsetter, og i september er det Vestre Kanal, Ravnklol√łpet og Ravnkloa som st√•r for tur.

Renere Havns videre arbeide har nå fått klarsignal etter sesongens lakseinnsig, og i september vil arbeidet fortsette med Vestre Kanal, Ravnkloløpet og Ravnkloa. Det må påregnes begrenset fremkommelighet i forbindelse med arbeidet.


Bilder tatt av tilrekkingsarbeidet i Brattørbassenget. Foto: Maritim Robotics

Det vil først mudres, dette vil si at løsmasser flyttes fra havbunnen til et sikkert deponi. Mudringen kan enten gjøres med gravemaskin plassert på lekter, eller med selvgående mudringsfartøy på steder med begrenset fremkommlighet. Etter mudring vil de tildekkes med et 40 cm lag med kalkstensmasser, dette gjør at det dannes et filtelag på bunnen for å hindre spredning av miljøgifter. Tildekkingen gjør at vannet får en grålig farge, dette er på grunn av finstoff i kalksteinen. Det kan også oppstå svart skum i forbindelse med dette, noe som er helt normalt og det vil forsvinne etter en stund.


Bilde av tildekingsarbeidet i Brattørbassenget. Foto: Maritim Robotics.

I forbindelse med arbeidet med mudring og tildekking, foregår det opprydding der containere fylles opp med gjenstander som har funnet veien ut i kanalen.
Les mer ¬Ľ

Vellykket flytting av Kystlagets båter

L√łrdag 22. august flyttet Kystlaget Trondheim de fleste b√•tene sine til Bratt√łrbassenget. Her skal de ligge til Renere havn er ferdig med arbeidet i Kanalen v√•ren 2016.

MS Tina på vei ut fra Fosenkaia


Godt planlagt dugnad

Flyttingen av kystlagets båter har vært planlagt lenge. Lørdag morgen var det full aktivitet på Fosenkaia. Her hersket en ekte dugnadsånd, og alle hjalp til med å gjøreskutene klare til turen. Høvedsmann, Egil Eide, var høyt og lavt og fulgte med at alt gikk som det skulle.



Også prosjektleder for Renere havn, Silje Salomonsen, hjalp til da Kystlaget Trondhjem flyttet båtene sine. Her er hun på plass i Brattørbassenget og tar i mot fortøyningen fra Egil Eide. 

Bruåpning

For å komme seg fra Fosenkaia til Brattørbassenget, må båtene passere bruer. Siden de er for store til å passere under, er de avhengige av at bruene åpner og slipper dem gjennom. For dem som ikke er vant med bruer som åpner seg, er dette et litt spesielt syn.
 



Bruene på Skansen åpnet tre ganger på lørdag for å slippe kystlagets båter gjennom. 

På lørdag slapp Skansenbrua kystlagets båter forbi i tre puljer. Kommunikasjonen med brua fungerte godt, og alle kom seg gjennom som planlagt. Utover dagen kom det flere tilskuere for å se på når de gamle ærverdige båtene passerte gjennom Skansenløpet.
 


Høvedsmann i Kystlaget Trondhjem Egil Eide, passer på at alt går riktig for seg når båtene kjører gjennom Skansenløpet. Han har kontinuerlig kommunikasjon med dem som styrer brua, og sørger for at alle kommer seg trygt gjennom.

 
Verneverdige skip

Flere av fartøyene som tilhører Kystlaget Trondhjem har status som verneverdige. Mens noen av skipene relativt ofte er ute på tur, er andre mindre mobile. På lørdag var det derfor noen båter som måtte ha assistanse for å komme seg til Brattørbassenget.To båter ble assistert av Kystlagets egen Moonraker, mens to ble slepet av Trondheim Boatman. Dette gikk over all forventning. Både passeringen av Skansenløpet og å legge til kai i Brattørbassenget ble gjennomført uten nevneverdig dramatikk.  

Kystlagets båter på plass i sitt nye, midlertidige hjem.

Attraksjon i Brattørbassenget

Flere av fartøyene som tilhører Kystlaget Trondhjem har status som verneverdige. Mens noen av skipene relativt ofte er ute på tur, er andre mindre mobile. På lørdag var det derfor noen båter som måtte ha assistanse for å komme seg til Brattørbassenget.  Den spesielle samlingen av fartøy som nå ligger i Brattørbassenget, er en attraksjon for både turister og fastboende. De vakre båtene er en av mange grunner til å ta turen innom Brattøra i tiden framover.

Renere Kanal

Grunnen til at den spesielle samlingen av fartøyer skal ligge i Brattørbassenget fram til vinteren, er sjøbunnsoppryddingen som begynner i Kanalen i september.  Kanalen er ett av de fire områdene i Trondheim havn hvor prosjekt Renere havn gjennomfører tiltak for å gjøre sjøbunnen renere.i Kanalen, Brattørbassenget, Ilsvika og Nyhavna dekker prosjektet sjøbunnen med ren, knust kalkstein. Kalksteinsmassene danner et filterlag på sjøbunnen som isolerer den forurensede sjøbunnen og hindrer utlekking og oppvirvling av miljøgifter. For å kunne gjennomføre oppryddingen i Kanalen, må båter og brygger flyttes unna mens arbeidet pågår.




Les mer ¬Ľ

Redusert fremkommelighet i Kanalhavna/Gryta

I forbindelse med Prosjekt Renere Havn vil det fra i dag og en god tid fremover v√¶re redusert fremkommelighet i Kanalhavna/Gryta mellom Bratt√łrbru og Jernbanebrua nederst i S√łndre gate.

Arbeides art består i å fjerne gamle pilarer, som ble brukt til fortøyning av flytebrygger. I seilingsleden er det en arbeidslekter som sperrer store deler av kanalen i dette området med sine forankringer/fortøyninger. Arbeidet vil for det meste foregå i ordinær arbeidstid, slik at passeringer utover denne er lettere.

Fritidsbåttrafikken anmodes om å utvise stor aktsomhet hvis det må passeres i dette området.  

Les mer ¬Ľ

Snart blir Kanalen renere

Renere havn er nesten ferdig med anleggsarbeidet i Bratt√łrbassenget, og n√• har turen kommet til Kanalen. 1. september begynner arbeidet i den vestre delen av Kanalen samtidig som arbeidet med √• stabilisere kanalveggene starter i Gryta.

Det første som skjer, er at flytebrygger flyttes fra den vestre delen av Kanalen til Fosenkaia. Båtene som lå her har flyttet midlertidig til Grilstad Marina. For å få kabalen med båter og brygger i Kanalen til å gå opp, har vi samarbeidet tett med Trondheim båtforening, Trondhjems Seilforening og Kystlaget Trondhjem.


1. september starter anleggsarbeidet som skal gjøre Kanalen renere. Forarbeidet begynte allerede i august.

Nå får Gryta bedre kanalvegger


1. september starter også stabiliseringen av Kanalveggene i Gryta.  Stålspunt (stålvegger) slås ned med vibrolodd og forankres med stag. Dette medfører en del støy.  Spuntarbeid vil foregå mellom klokken 7 og 19 påhverdager og er forventet å pågå i 4 uker. Forberedelsene til arbeidet i Gryta begynte i august. Småbåtene og flytebryggene har flyttes til Brattørbassenget. Der får de ligge fram til arbeidet er ferdig og vi har en renere og dypere Kanal.


Her er en av flytebryggene fra Gryta på vei mot Brattørbassenget. Der er den nå en del av en midlertidig småbåthavn fram til arbeidet er ferdig i Kanalen våren 2016

I februar skal Kanalen være renere


Som i Brattørbassenget, Nyhavna og Ilsvika, skal sjøbunnen i Kanalen tildekkes med ren, knust kalkstein. Kalksteinsmassene danner et isolerende filterlag. Dette hindrer utlekking og oppvirvling av miljøgifter, og at organismer kommer i kontakt med den forurensede sjøbunnen. Forventet oppstart for tildekking i Kanalen er 20. september. Vi begynner da i den vestre delen av Kanalen og fortsetter østover til og med Gryta.  Arbeidet i Kanalen er forventet avsluttet i februar 2016.

Mudring og skrotrydding


Noen steder i Kanalen må vi grave opp sjøbunn (mudre) før vi tildekker med rene masser. Slik sikrer vi en seilingsdybde som gjør at dagens båttrafikk kan fortsette som før når tildekkingen er ferdig. Før gravearbeidet kan begynne, må vi fjerne gjenstander som er i veien. Det kan være alt fra gamle handlevogner til sykler som har havnet i Kanalen. På adressa.no kan du se video fra da vi ryddet skrot i Nyhavna tidligere i år.

Støy og lukt


Anleggsarbeidet medfører noe støy. Det vil bli anleggstrafikk i hele Kanalen fram til arbeidet er ferdig våren 2016. Mens vi graver opp forurenset sjøbunn, kan det forekomme en litt ubehagelig lukt. 
Les mer ¬Ľ

Staselige b√•ter til Bratt√łrbassenget l√łrdag 22. august

Fremdriften i Renere havn g√•r stadig fremover. Arbeidet i Bratt√łrbassenget er godt i gang, og n√• gj√łres det klart til at b√•ter fra Kanalen kan komme hit. Kystlagets b√•ter skal nemlig overvintre i Bratt√łrbassenget, slik at de er ute av veien n√•r anleggsarbeidet p√•g√•r i Kanalen. L√łrdag 22. august flytter Kystlaget Trondhjem de staselige b√•tene sine til sitt nye, midlertidige hjem.

Uvanlig flytteferd


Lørdag 22. august flytter kystlaget de fleste av sine båter til Brattørbassenget, hvor de skal overvintre.  Det kan bli et spektakulært syn når de staselige båtene kjører på rekke og rad ut Kanalen og inn i Brattørbassenget. Mens de fleste båtene kommer seg av sted for egen maskin, skal noen slepes til Brattørbassenget. 


Noen av Kystlagets båter i sine vanlige omgivelser ved Fosenkaia i Kanalen.

Flyttingen fra Fosenkaia til Brattørbassenget skjer i tre puljer på lørdag. I tillegg er det noen få båter som skal flytte litt senere i august.


Kjører via Skansen


Båtene skal kjøre ut gjennom Skansenbrua når det er bruåpning. Den første pulje benytter bruåpningen klokken 10, pulje to klokken 12 og pulje tre klokken 13. I forrige uke hadde kystlaget møte hvor de gikk gjennom planene for flytteferden. Høvedsmann Egil Eide kunne melde om god stemning og optimisme rundt lørdagens båtflytting.

Her slepes en flytebrygge som skal brukes av Kystlaget i vinter inn i Brattørbassenget. (Foto: John Arne Mjøen)

Historiske båter


Kystlaget Trondhjem ble stiftet i 1989 og holder vanligvis til på Fosenkaia i Kanalen. Det er en opplevelse i seg selv å besøke det lille båtsamfunnet ved skurene på Fosenkaia. Hver båt har sin unike historie. Flere av båtene har status som verneverdige, mens andre båter er av relativt ny dato. Felles for alle båtene er at engasjerte medlemmer i Kystlaget Trondhjem steller med dem.

Les mer om Kystlaget Trondhjem på deres hjemmeside: 
http://www.kystlaget-trh.no/





Les mer ¬Ľ

Hit flytter Olav båten sin

I september starter anleggsarbeidet i forbindelse med Renere havn i Kanalen. Båter i den vestre delen av Kanalen samt den delen av Gryta hvor kanalveggene skal stabiliseres, flytter i disse dager til midlertidige båtplasser. Vi fikk være med båteier Olaf Hjelmeland da han skulle flytte båten sin fra Vestre Kanalhavn til Grilstad småbåthavn.

Det er fredag 14. august, klokken 10.00. Sola skinner, og Olaf Hjelmeland har gjort alt klart til flytteferden til Grilstad. I Vestre Kanalhavn ligger den lille båten med rødt skrog, som har det passende navnet Rødnebb. Båten er 7,5 meter og veier to tonn. Olaf forteller at den har en 150 hester dieselmotor, og at den kan kjøre i 24 knop. På vår lille ferd holder vi oss til trivelige sju knop, som gjør at vi får god tid til å betrakte omgivelsene i finværet.  Akkurat denne båten har Hjelmeland hatt siden 2007, men han har hatt andre båter tidligere, og han har lang fartstid som båteier i Trondheim.


På vei gjennom den vestre delen av Kanalen ser vi at det begynner å bli flere tomme båtplasser i området. Det tyder på at prosessen med å tømme området for båter før anleggsarbeidet starter i september er godt i gang. Logistikken for å flytte båtforeningens båter midlertidig ut av Kanalen er planlagt i et samarbeid mellom Renere havn og Trondheim båtforening.  Nå gjør vi en dugnad sammen for å få flyttet båter og flytebrygger. Tilsvarende samarbeid har Renere havn også med Trondhjems Seilforening og Kystlaget Trondhjem.


Olav Hjelmeland og båten Rødnebb. Det er lett å se hvordan båten har fått navnet!


Engasjert båteier


Det er ingen tvil om at Hjelmeland er engasjert i båtlivet i Trondheim. Han kan fortelle at han har vært medlem i Trondheim båtforening (TBF) siden åttitallet, og at han har vært styreleder i båtforeningen i fire år. Der har han satt sine spor.  På vei gjennom Gryta peker Olaf plutselig på en liten båt det står Trondheim Båtforening på.  Det er arbeidsbåten Olaf, oppkalt etter nettopp Olaf Hjelmeland samt hans navnebror, ”tilkallingshjelp Olaf Korsgat”.

Olaf har også vært engasjert i den nye småbåthavna på Grilstad. Allerede for 15-20 år siden begynte man å snakke om småbåthavn på Grilstad. Han forteller at det opp gjennom årene har vært mange planer for området, og at han nå er svært fornøyd med småbåthavna som åpnet i mai i år.

Grilstad Småbåthavn: Det har allerede kommet mange båter på plass etter åpningen av den nye småbåthavna i mai.

Da Hjelmeland satt som styreleder i TBF var han med på ansettelsen av den daglige lederen, Jan Terje Strømsnes. Da var det blant annet med en ny småbåthavn i tankene – det ville blitt utfordrende å drive på fritiden. 


En liten historieleksjon


Hjelmeland har god oversikt over historien til TBF, og forteller ivrig mens vi kjører mot Grilstad. Dagens båtforening stammer fra 1920-tallet. I 1970 ble tre av byens båtforeninger slått sammen til det som i dag er Trondheim båtforening.  Da hadde de klubbhus på Ringve.

Hjelmeland kan fortelle mye om historien til Trondheim båtforening, og på veien mellom Kanalen og Grilstad Småbåthavn er det mange små landemerker som har vært tilknyttet båtforeningen på en eller annen måte.

Olaf kan fortelle om et høyt aktivitetsnivå både i og utenfor båtene.  Før det ble vanlig å få informasjon gjennom internett, var medlemsmøtene et populært samlingssted. Så mange som 200 mennesker kunne være til stede på ett medlemsmøte! De drev også med andre aktiviteter, for eksempel hadde de egen ludoklubb.

I takt med at byen har vokst, har også båtforeningen vokst. I dag teller den 1200-1300 medlemmer.  I 2008 var det 200 stykker på venteliste for å få båtplass i Trondheim, men med de økonomiske nedgangstidene som kom da, ble tallet kraftig redusert. Nå begynner interessen å ta seg opp igjen, og det er flere nye båtbrukere som har fått plass på Grilstad.


Stor stas


Når vi nærmer oss Grilstad, tar Olaf fram flagget, og det blir med ett høytidsstemning i den lille båten. For det er stas, kanskje spesielt for en som Hjelmeland som har vært involvert i byggingen av Grilstad småbåthavn i flere år. Han er svært glad for ordningen med de 110 båtplassene som skal brukes midlertidig av båter fra Kanalen mens oppryddingen pågår der.

Stor stas å seile inn på Grilstad. – Vi må vel ta fram flagget nå som vi nærmer oss, sier Hjelmeland idet han setter på plass flagget.

Det er mange fasiliteter på Grilstad, og flere skal det bli. Anlegget er bygget i materialer som krever lite vedlikehold, og sikkerhet er i fokus.  Nedtrekkbare stiger er plassert ut med jevne mellomrom, slik at en som skulle være så uheldig å falle i vannet slipper å svømme alt for langt for å kunne komme seg på land igjen. Det er også tilrettelagt for rullestolbrukere i småbåthavna.  


Hver båtplass har individuelle fendere, noe Hjelmeland synes er veldig bra. Han er også veldig fornøyd med at båtene på Grilstad er plassert etter størrelse, og han ser fram til å treffe sine nye naboer.  - Når du skal kjøpe båt, må du tenke på hva du skal bruke den til, sier Olaf.

 
Nye naboer: På den midlertidige båtplassen på Grilstad får Olaf andre nabobåter enn han til vanlig har i Kanalen. Han har ikke hilst på de nye naboene ennå, men regner med det er hyggelige folk. På Grilstad småbåthavn blir båtene i stor grad plassert etter størrelse, noe Hjelmeland mener er bra.– Du kan ofte skille folks interesser på båttypen, sier han.

Selv bruker han båten mye til å fiske, noe han mener Rødnebb (som for øvrig også er en fisk) passer utmerket til. Spesielt liker han å ha med barnebarna på tur.  Da har den lille båten en spesiell finurlighet som er svært populært når de er på fisketur. Et lite rom bak i båten som vanligvis brukes til oppbevaring, er perfekt til å fylle med vann og putte levende fisk i.  Gjennom et lite vindu i rommet, kan man da se fiskene når de svømmer rundt.


Båten på plass: Nederst på bildet ser du det litte rommet som Olaf ofte bruker som provisorisk akvarium når han har barnebarna med på fisketur.


Borte bra, men hjemme best?


Siden Hjelmeland meldte seg inn i båtforeningen på åttitallet har han hatt flere båtplasser. Selv om han synes småbåthavna på Grilstad har blitt veldig bra, trives han godt i Kanalen.  Noe av det han liker best med den plassen han nå har til vanlig i Kanalen, er at den ligger midt i byen. I tillegg til at det er et praktisk sted å ha båtplass, setter han pris på det preget båtlivet i Kanalen gir byen. Han er derfor veldig glad for at det fortsatt skal være småbåthavn i Kanalen når oppryddingen i forbindelse med Renere havn er ferdig.


Her skal båtene som til vanlig ligger i Kanalen ligge midlertidig i vinter. Her er det fokus på både sikkerhet og komfort. De røde punktene markerer nedtrekkbare stiger, som gjør det enklere å komme seg i land hvis man skulle være så uheldig å falle i vannet.

Han forteller at det de siste årene har blitt veldig mye bedre å ha båt i Kanalen enn det har vært tidligere. Etter at det ble ordnet opp i kloakken, slik at den ikke renner rett ut i Kanalen, har det blitt triveligere både for folk og dyr. Når det blir ryddet opp i den forurensede sjøbunnen, blir det kronen på verket, og han ser fram til å flytte tilbake til en enda renere kanal.


Snart begynner arbeidet i den vestre delen av Kanalen og i Gryta, og nå er båtene der i ferd med å flytte til midlertidige plasser. Neste år kan de komme tilbake til en rengjort Kanal.
Les mer ¬Ľ

Midlertidig sm√•tb√•thavn i Bratt√łrbassenget

I forbindelse med anleggsarbeidet som begynner i Kanalen i september, vil det bli anlagt en midlertidig sm√•b√•thavn i Bratt√łrbassenget for noen av b√•tene som til vanlig ligger i Gryta. I den forbindelse vil det bli satt ned noen gamle trep√•ler som tidligere har blitt brukt i havna p√• Verdal.


Pålene som skal gjenbrukes i Brattørbassenget ankom Trondheim på mandag (Foto: John Arne Mjøen)

De gamle kreosotpålene skal settes ned i Brattørbassenget i løpet av mandag og tirsdag i uke 34. Siden pålene er gamle, er ikke pålene lenger regnet for å være farlige for miljøet. Mens nye påler gjerne har et overskudd av kreosot som lekker ut, er de gamle pålene ferdige med denne prosessen. Jo eldre pålene er, dess mindre vil det lekke ut fra dem.

I vinter vil altså Brattørbassenget både bli oppholdssted for noen av småbåtene fra Kanalen, og Kystlaget Trondjems flotte skuter. Det blir en ekstra god grunn til å legge søndagsturene til promenaden som går forbi Brattørbassenget.

Snart blir Brattørbassenget midlertidig møblert med båter fra Kanalen. Bildet viser litt av Brattørbassenget like etter at det har blitt lagt ut et lag med knust, ren kalkstein.
Les mer ¬Ľ

Nysgjerrige p√• arbeidet i Bratt√łra

Nylig begynte milj√łprosjektet Renere havn √• tildekke sj√łbunnen i Bratt√łrbassenget med ren, knust kalkstein. N√•r fart√łyet Arena sakte siger bortover og sprer kalksteinsmasser ut i bassenget, stopper nysgjerrige forbipasserende opp for √• se p√• arbeidet.


Arena i aksjon i Brattørbassenget. Ren, knust kalkstein spres ut gjennom en slange. Før finstoffet i kalksteinsmassene har lagt seg på sjøbunnen, får vannet en grålig farge.

Ved hurtigbåtsentralen i Trondheim er det fullt på benkene. Mange kikker mot Brattørbassenget, der Agder Marine i disse dager holder på å legge ut knust kalkstein fra Verdal. Både den lille, røde lekteren og fartøyet Arena er i full drift. Lekteren sprer kalksteinsmasser ut gjennom en luke i bunnen, mens Arena pumper massene ut gjennom en slange. Særlig Arena er et spennende syn der den sakte glir fram og tilbake og sprøyter ut kalksteinsmasser med en teknikk som kalles rainbowing. I kalksteinsmassene er det også grafittstøv som gjør at det kan danne seg et svart skum på vannet. Dette vil forsvinne etter en stund og er ikke farlig.

En lekter benyttes også i arbeidet med å legge ut kalksteinsmasser på sjøbunnen. Den sprer massene ut gjennom en
luke i bunnen, som vist i denne reportasjen på  TV-Adressa.


Kalkflakene kan se ut som oljesøl, men er helt ufarlig og forhindrer at andre miljøgifter skal spre seg.

Denne litt uvanlige aktiviteten i Brattørbassenget utføres i forbindelse med miljøprosjektet Renere havn. Havna i Trondheim er preget av tusen års virksomhet, og det er påvist metallforurensning og organiske miljøgifter på sjøbunnen. Nå er det Brattørbassenget som står for tur i arbeidet med å gjøre havna renere. De knuste kalksteinsmassene danner et filterlag på sjøbunnen som isolerer miljøgiftene. Tildekkingslaget hindrer utlekking og oppvirvling av miljøgifter, og at organismer kommer i kontakt med den forurensede sjøbunnen.


For de som spaserer langs promenaden mellom Brattørbassenget og Skansen er det mer aktivitet å se. Turister tusler bortover og peker utover fjorden. Munkholmen, fjell, seilbåter og skip preger horisonten. Ett og annet ”beautiful view!” kan høres dersom du for eksempel slår deg ned på en av de mange benkene i området. Litt utenfor Sjøbadet ankrer lasteskip som har med kalksteinsmasser fra Verdal. Masser losses direkte fra lasteskipet og over til tildekkingsfartøyene.  Med den korte ferden fra Brattørbassenget og til lasteskipet effektiviseres arbeidet i Brattørbassenget.


Her lastes kalkteinsmasser fra lasteskipet og over på lekteren.

Det er ventet at det vil komme en lastebåt og legge seg i området hver dag fra slutten av juli og et stykke utover høsten, men det vil blant annet være avhengig av vær og vind. Når lastebåten ikke legger seg ved Sjøbadet, vil den legge til kai i Ilsvika.

Les mer om hvordan vi tilrettelegger for båttrafikken i anleggsperioden her.

Hvorfor legges det kalksteinsmasser på sjøbunnen?

Havna i Trondheim er preget av tusen års virksomhet. Det er påvist metallforurensning og organiske miljøgifter på sjøbunnen som blant annet stammer fra tidligere utslipp fra industri og kloakk direkte ut i elva og
kanalen. Nå ryddes det opp, og hovedtiltaket er å tildekke med ren, knust kalkstein.

Hva er tilldekking?


Miljøgifter isoleres ved å tildekke med knust, ren kalkstein, som danner et filterlag på sjøbunnen. Dette hindrer utlekking og oppvirvling av miljøgifter, og at organismer kommer i kontakt med den forurensede sjøbunnen. Tildekking skjer ved at knust kalkstein spres gjennom en luke i bunnen av en lekter.  Der fremkommeligheten er vanskelig, som under brygger og bruer, benyttes en selvgående båt som pumper massene ut med en slange. GPS-teknologi sørger for at kalksteinsmassene havner på rett sted, mens tildekkingslagets tykkelse
kontrolleres med oppmåling og visuell kontroll.

Når tildekkingen pågår, før massene har lagt seg, får vannet en grålig farge på grunn av finstoffet i tildekkingsmassene. Et sort skum kan også danne seg. Dette skyldes grafittstøv i kalksteinsmassene, og forsvinner etter en stund.

Hvor?

Sjøbunn i Ilsvika, Kanalen, Nyhavna og Brattørbassenget skal tildekkes.  Noen steder må det også
mudres for å sikre nødvendig seilingsdyp.

Når?

Anleggsarbeidet begynte i vår, og er planlagt å være ferdig våren 2016.

Les mer på www.renerehavn.no

 

Les mer ¬Ľ

Utsikten fra Sj√łbadet blir midlertidig endret fra 27. august

27. juli starter tildekkingen av forurenset sj√łbunn i Bratt√łrbassenget i forbindelse med Renere havn. For √• kunne utf√łre arbeidet mest mulig effektivt, vil det fra mandag og et stykke utover h√łsten periodevis bli liggende en lasteb√•t med knust kalkstein foran Sj√łbadet.

Selv om utsikten fra Sjøbadet tidvis blir litt annerledes i denne perioden, vil badegjestene likevel kunne bruke badeanlegget som normalt. Sjøbadet er en badeplass og forening som holder til på St. Olavs Pir. De kan skilte med garderober, dusj, stupetårn, trapp ned i sjøen, flytebrygge og vakker utsikt. En stund fremover nå vil utsikten i perioder bli noe annerledes.


Sjøbadet er en sentrumsnær badeplass som er i bruk hele året. Klikk på kartet for å zoome inn.

En lastebåt som kommer fra Verdal med ren, knust kalkstein blir i perioder liggende utenfor Sjøbadet, i nærheten av inngangen til Brattørbassenget. Det er ventet at det vil komme en lastebåt og legge seg i området hver dag fra 27. juli og et stykke utover høsten, men det vil blant annet være avhengig av vær og vind.  Når lastebåten ikke legger seg ved Sjøbadet, vil den legge til kai i Ilsvika. Anleggsbåtene som skal legge ut kalksteinen vil legge seg inntil lastebåten for å hente masser.


Det er de samme båtene som ble brukt i Ilsvika som vil legge ut masser i Brattørbassenget. Se video av tildekkingen av sjøbunnen i Ilsvika på TV-Adressa. Mens tildekkingen pågår, får vannet en grålig farge på grunn av finstoffet i de knuste kalksteinsmassene.  Dette forsvinner etter en stund, når finstoffet har lagt seg på sjøbunnen. Les mer om tildekking i prosjektet.


Agder Marines båt ”Arena” legger her ut rene kalksteinsmasser i Ilsvika. Fra slutten av juli kan du se den samme båten i Brattørbassenget (Foto: Sølvi Frengen).

For de som synes båter og skip er spennende, blir det nå en ypperlig anledning til å ta turen innom den nye trekaia på Brattøra for å se på aktiviteten i og ved Brattørbassenget.  Når tildekkingen av sjøbunnen i Brattørbassenget er ferdig, vil Sjøbadet få tilbake sin normale utsikt.


Kartet viser hvilket område lastebåten vil ha losseområde. Båten som kommer er omtrent 90-100 meter lang og veier om lag 3000 tonn uten last. Hver last den har med seg fra Verdal veier mellom 3500 og 4500 tonn.


Les mer ¬Ľ

Båtflytting fra Kanalen, hvor og når?

For √• kunne gjennomf√łre anleggsarbeidet i forbindelse med Renere havn i Kanalen, m√• til sammen ca 300 b√•ter samt flytebrygger flyttes unna anleggsomr√•dene i de ulike gjennomf√łringsfasene.

Logistikken for flytting av båter skjer i samarbeid med Kystlaget Trondhjem, Trondheim Båtforenign og Trondhjems Seilforening. Båteiere bes derfor ta kontakt med sin forening for nærmere informasjon om hvor og når de kan flytte båtene. I begynnelsen av august vil vi ha et planleggingsmøte med selvstendige båter i Kanalen.

Fase 1 , stabilisering av kanalvegger i Gryta

  • Planlagt oppstart 1.september, forventet avsluttet 8. november. 
  • Kanalveggene i Gryta skal stabiliseres med stålspunt, noe som vil skje med spuntkran på flåte 
  • Brygger i østre del av Gryta, må flyttes innen 28. august 2015.   
  • En flytebrygge plasseres på innsiden av moloen i Ytre basseng hvor båter kan overvintre.  
  • Kystlagets båter flytter fra Kanalen til egne utstikkere i Brattørbassenget helgen 22. til 23. august.

Hva betyr dette for båttrafikken i Gryta?

  • Båter med plass i Gryta Syd som har mottatt informasjon om midlertidig plass bes flyttet til ny båtplass i god tid før 15.august.
  • Båter med plass i Gryta Nord som har mottatt informasjon om midlertidig plass bes flyttet til ny båtplass i god tid før 22.august. 


Fase 2, mudring og tildekking av Vestre Kanalhavn og Ravnkloa

  • Planlagt oppstart 1. september, forventet avsluttet 16. november
  • Båter i Vestre Kanalhavn må flyttes i god tid innen 1. september
  • Båtforeningens båter flyttes til Grilstad Marina, som er innflyttingsklar allerede nå.
  • Seilforeningens båter har egne avtaler.
  • Flytebrygger i Vestre Kanalhavn flyttes til midtre del av Kanalen, nordre side. Private brygger må også flyttes fra anleggsområdet 
  • Fremkommelighet for båter med ordinær båtplass i midtre del av Kanalen (Gryta syd) vil i denne fasen være redusert på grunn av anleggsarbeidet.
  • Vår intensjon er å gjennomføre arbeidet i Kanalen slik at kommersiell båtferdsel skal få operere med minst mulig hinder fram til 1. oktober. Tildekking i Ravnkloa skal etter planen skje etter 5. oktober.
 

Hva betyr dette for båttrafikken i Vestre Kanalhavn?

Båter med plass på Vestre Kanalhavn bes flyttet til ny, midlertidig båtplass i god tid innen 1.september. Se vedlagte kart for ytterligere informasjon.

Fase 3, mudring og tildekking av midtre del av Kanalen

  • Planlagt oppstart 17. november, forventet avsluttet 11. januar 
  • Båtene i området må være ute før oppstart 
  • Flytebrygger i Vestre kanalhavn skal nå være reetablert 
  • Brygger i midtre del av Kanalen flyttes til nordre side av Vestre Kanalhavn. 

Fase 4, mudring og tildekking av Gryta

  • Planlagt oppstart 17. november, forventet avsluttet innen 30. mars 2016 
  • Gjenværende båter i Gryta må flyttes før oppstart 
  • Flytebrygger i Vestre Kanalhavn skal nå være reetablert

Øvrige båter i Gryta og østre del av Kanalhavna

Øvrige båter i Gryta og østre del av Kanalhavna (mellom Jernbanebrua og Ravnkloa) vil beholde sin båtplass fram til månedsskiftet oktober/november. Nærmere informasjon om flytting og tilbud om midlertidig båtplass vil sendes ut i september.

Er du forhindret fra å flytte båten på egen hånd, kan Trondheim Boatman tilby bistand til dette, se tilbud her.

De angitte fristene er satt for å ha tilstrekkelig tid til å demontere og frakte brygger til nye båtplasser. Vi ber om forståelse for det nødvendige miljøarbeidet som Renere havn iverksetter, og beklager de ulemper dette medfører for den enkelte båteier. Til gjengjeld vil vi få et renere havneområde og en bedre småbåthavn.


Kystlagets båter skal overvintre i Brattørbassenget. Båtene deres flytter helgen 22. og 23. august. 
Les mer ¬Ľ

Stor interesse for Kanalen

I overkant av 40 mennesker kom p√• informasjonsm√łte p√• Kaf√© Skuret for √• h√łre om planene for Renere havn og Kanalen fremover. Blant de framm√łtte var det mange b√•tfolk, samt noen beboere langs Kanalen og andre interesserte. -Veldig bra at det blir holdt et slikt m√łte! God informasjon gj√łr det lettere for oss √• planlegge hvordan og n√•r vi skal flytte b√•tene, sier Egil Eide, H√łvedsmann i Kystlaget Trondhjem.

I høst begynner vi tiltakene for å gjøre sjøbunnen renere i Kanalen. Kanalen er omtrent 1500 meter lang og rundt 60 meter bred, og er preget av et yrende båtliv. For at anleggsarbeidet skal gå så smidig som mulig, kreves mye planlegging og midlertidige løsninger for å få logistikken til å gå opp. 


Informasjonsmøtet ble holdt inne på trivelige Kafé Skuret på Fosenkaia. 


Ny støyvarslingstjeneste for Gryta

Kanalen i Trondheim er kunstig skapt. Den har et hyggelig, maritimt preg til glede for både fastboende og turister. Renere havn skal legge tilrette for et livlig båtliv også i fremtiden. Gryta, området i Kanalen nærmest Brattørbrua, er det området vi må mudre mest for å kunne oppnå den seilingsdybden vi ønsker etter tildekkingen med rene kalksteinmasser. Det er beregnet at omtrent 8000 kubikk forurenset sjøbunn må graves opp fra Gryta og flyttes til deponiene i Nyhavna

Geotekniske undersøkelser har vist at kanalveggene i Gryta er for ustabile til at vi kan mudre slik det er i dag. Derfor skal vi først stabilisere dem med stålspunt. Dette vil medføre mye støy en kort periode, og vi har derfor opprettet en varslingstjeneste på SMS.
For å bli satt på varslinglisten: Send SMS med kodeord GRYTA til 477 18 320 

Stabiliseringsarbeidet i Gryta er planlagt å starte med opprigging av utstyr i slutten av august. Av hensyn til laksen som vandrer opp Nidelva om sommeren, vil vi vente med selve spuntarbeidet til september. Det mest støyende arbeidet er ventet å pågå omtrent i fire uker. Det er imidlertid vanskelig å forutsi nøyaktig blant annet på grunn av utfordrende grunnforhold. 

Krevende logistikk i Kanalen


For å kunne gjennomføre mudring og tildekking på en mest mulig sikker og effektiv måte i Kanalen, må båter og flytebrygger flyttes ut av anleggsområdene. Arbeidet med mudring og tildekking vil foregå i fire faser.

  • Fase 1, stabilisering i Gryta
Forventet oppstart 15.august, forventet avsluttet 8.november. 
  • Fase 2, mudring og tildekking i Vestre Kanalhavn og Ravnkloa
Forventet oppstart 1.september, forventet avsluttet 16.november.
  • Fase 3, mudring og tildekking i midtre del av Kanalen
Forventet oppstart 17.november, forventet avsluttet 11.januar 2016.
  • Fase 4, mudring og tildekking av Gryta
Forventet oppstart 17.november, forventet avsluttet innen 30.mars 2016. 

Mange hensyn må tas for at logistikken skal gå opp i Kanalen. Av sikkerhetsmessige årsaker skal brannsprøyta alltid ha tilkomst i Kanalen. Båter og flytebrygger må flyttes unna, og vi samarbeider med Kystlaget samt båt- og seilforeningene i byen for å få dette til å gå opp. Båteiere bes ta kontakt med sin forening for nærmere informasjon om hvor og når de kan flytte båtene sine. I begynnelsen av august vil vi ha et planleggingsmøte med selvstendige båter som ikke er tilknyttet noen forening i Kanalen. 

Noen løsninger er på plass, mens vi fremdeles jobber med å få på plass de siste. Kystlagets båter skal ligge i Brattørbassenget i vinter. Selve overflyttingen skal skje i helga 22. og 23. august, og kan bli et spektakulært syn. Til de andre båtene er det ordnet løsninger på Grilstad Marina, Solsiden Marina, Nidelven Marina og på Orkanger. I tillegg jobbes det med å plassere en ekstra flytebrygge ved Skansen, og for å kunne bruke Tavern. 

Flytebryggene i Kanalen må også flyttes for anleggsarbeidet. I hovedsak vil de bli flyttet rundt internt i Kanalen. I tillegg vil vi prøve å få noen ut på Skansen og til andre av Trondheim Havns områder. 

Har du spørsmål om logistikken i Kanalen. Ta kontakt med Anita Veie ved Trondheim Havn på e-post:
veie@trondheimhavn.no
Les mer ¬Ľ

Stabilisering av kanalveggene i Gryta vedtatt i formannskapet og havnestyret

Denne uken har stabilisering av kanalveggene i Gryta v√¶rt oppe til behandling i formannskapet i Trondheim kommune og i havnestyret til Trondheim Havn IKS. Investeringen ble vedtatt b√•de i formannskapet, p√• vegne av bystyret, og i havnestyret. Det betyr at arbeidet i Kanalen kan g√• som planlagt i h√łst dersom s√łknaden om tillatelse blir godkjent av Milj√łdirektoratet.

Renere havn skal rydde opp sjøbunn i Kanalen, Brattørbassenget, Nyhavna og Ilsvika. For å kunne opprettholde dagens båttrafikk, må vi mudre opp sjøbunn i noen områder før vi kan tildekke forurenset sjøbunn med ren, knust kalkstein. I Kanalen er det planlagt å legge et lag på omtrent 40 centimeter med kalksteinsmasser på sjøbunnen. I østre del av Kanalen, Gryta (se kart), er dagens kaikanter for ustabile til å tåle den planlagte mudringen. Derfor må vi gjøre stabiliseringstiltak her. Tiltakene er kostbare, men nødvendige. 

Tirsdag 23.juni vedtok formannskapet på vegne av bystyret investeringen av stabilieringstiltak i Gryta. På onsdag gjorde havnestyret det samme. Kostnadsrammen på tiltaket er på 29,2 millioner kroner, og vil deles likt mellom Trondheim kommune og Trondheim Havn IKS. 

 
Kaifronten langs Lusparken på sørsiden av Gryta slik de fremstår i dag.

Stålspunt gjør ønsket seilingsdybde mulig

Flere mulige løsninger for å stabilisere kanalveggene i Gryta har blitt vurdert. Stålspunt er mest fordelaktig: Det sikrer fleksibilitet for fremtidige møbleringsløsninger i Kanalen, og flytebrygger vil komme nærmere land enn om for eksempel en løsning med motfylling hadde blitt valgt. Stålspunt er også det eneste alternativet som gjør det mulig å opprettholde småbåthavna i områdene slik den er i dag. Totalt planlegges det å etablere totalt ca. 90 meter nye kaifroneter med spuntvegger på hver side av Kanalen. 

En spunt vil si en stålvegg som blir slått ned i bakken. Spunten skal slås ned med "vibrolodd" og forankres med stag som bores inn i løsmassene. Dette vil medføre støy, men metoden vurderes som mer skånsom med hensyn til rystelser enn ved bruk av fallodd. Lyden kan beskrives som en gnissende, metallisk lyd. 

Billigst å gjennomføre stabiliseringstiltakene i år

På sikt må kanalveggene i Gryta stabiliseres uavhengig av sjøbunnsoppryddingen. Ved å samkjøre stabiliseringstiltaket med arbeidet som skal gjøres for Renere havn, unngås mange ekstrakostnader som villa ha oppstått dersom tiltaket ble utsatt. 

Begrenset seilingsdybde inntil Brattørbrua

Brattørbruas konstruksjon er for svak til at vi kan mudre slik det opprinnelig var ønsket inn mot brua. Mudringen og tildekkingen Renere havn skal gjennomføre, vil opprettholde dagens dybde under Brattørbrua. Seilingsdybden som er ønsket er imidlertid ikke mulig å få til slik bruas tilstand er i dag. 

Statens vegvesen vurderer å flytte brua, men dette er ikke aktuelt å gjennomføre før tidligst i 2018. Å flytte Brattørbrua krever omfattende stabilisering og grunnarbeid på land og i sjø. Derfor vil tiltaket vi gjør med å stabilisere kaifronten i Gryta avsluttes opp mot Brattørbrua på en måte som gjør det mulig å ferdigstille ønsket seilingsdybde i sammenheng med arbeidet på Brattørbrua ved en senere anledning.

I Gryta vil vi mudre nok til å oppnå ønsket seiligsdybde så nært Brattørbrua det er forsvarlig. Etter tildekkingen vil det være en slak skråning på sjøbunnen et stykke unna brua og opp til dagens nivå under brua. 

Sakspapirene som ble lagt fram i formannskapet finner du her

De som ønsker støyvarsel kan sende sms med kodeord Gryta til 47 71 83 20. 

Les mer ¬Ľ

Stemningsrapport fra Kystens Dag

L√łrdag 13. juni ble Kystens Dag arrangert i Trondheim. P√• Fosenkaia og Krigsseilerplassen var det god stemning med mange spennende aktiviteter for store og sm√•.

Kystens Dag i Trondheim ble i år arrangert av Renere havn, Kystlaget Trondhjem, Trondhjems Sjøfartsmuseum og en blå tråd.

Båtturer, båtdam, gammelmotorer med smell, ta-på-akvarium og maritime vandringer var noe av det publikum fikk oppleve på Kystens Dag. Både Sjøfartsmuseet og Kystlaget hadde åpne hus, og ved Fosenkaia kunne besøkende få omvisning på det staselige seildampskipet Hansteen.  Ute på fjorden gikk årets Nidarosregatta, en regatta for tradisjonsbåter, av stabelen. Arrangementet ble avsluttet med Maritim auksjon på ettermiddagen og konsert på Kafé Skuret på ettermiddagen.

Planleggingen av neste års arrangement er allerede så vidt i gang. Med SDS Hansteens 150- årsjubileum i 2016 tar vi sikte på et enda større arrangement for å feire byens kystkultur og historie.


Under Kystens Dag kunne besøkende bli fraktet sjøveien mellom Krigsseilerplassen, Fosenkaia og Ravnkloa (Foto: Roy-Inge Sivertsen)

Åpning av fotoutstillingPå Krigsseilerplassen står det nå en utendørs fotoutstilling med undervannsbilder tatt av Lene Storrø, illustrasjoner i forbindelse med Renere havn og historiske bilder fra havna. Utstillingen er et samarbeid mellom prosjektene en blå tråd og Renere havn. Les mer om utstillingen, eller ta turen innom Krigsseilerplassen ved Sjøfartsmuseet og se bildene med dine egne øyne. Utstillingen blir stående hele sommeren.  

                                        
                         
Prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen, betrakter fotoutstillingen på Krigsseilerplassen (Foto: Roy-Inge Sivertsen).



Nederst: Signaturbildene til Renere havn kan du se i stort format på fotoutstillingen (Foto: Geir Mogen)
Les mer ¬Ľ

Velkommen til m√łte om Renere havn og Kanalen

N√•r begynner arbeidet i Kanalen? Hva skal vi gj√łre? Bli med p√• √•pent informasjonsm√łte p√• Kaf√© Skuret tirsdag 30.juni.

Tid: Tirsdag 30.juni klokken 18.00
Sted: Kafé Skuret

Program:

  • Renere havn og Kanalen
  • Stabilisering i Gryta
  • Tilrettelegging for anleggsarbeid i Kanalen
  • Spørsmålsrunde
I høst begynner arbeidet med å gjøre sjøbunnen i Kanalen renere. Renere havn skal sørge for fortsatt gode muligheter for småbåtliv i Kanalen. Derfor må vi mudre i deler av Kanalen slik at det er dypt nok for båtene etter at vi har lagt ny, ren sjøbunn.
 
Før arbeidet kan begynne, må båter som nå ligger i Kanalen flyttes slik at anleggsarbeidet kan gjennomføres sikkert og effektivt. Kystlagets båter skal overvintre i Brattørbassenget.  Øvrige båter skal blant annet ligge ved nye Grilstad Marina i vinter.

I Gryta må kanalvegger stabiliseres før vi kan mudre. Tiltaket er kostbart, og det har vært behov for politiske avklaringer for hvilke løsninger som skal brukes.  På møtet får du høre mer om arbeidene som skal gjøres i Kanalen. 

Påmelding: 


Møtet er åpent, men si gjerne fra på forhånd om du har tenkt å komme. 
Send e-post til silje.jorgensen@trondheim.kommune.no

Les mer ¬Ľ

Anleggsarbeidet i Bratt√łrbassenget i gang

14. juni startet anleggsarbeidet i forbindelse med sj√łbunnsoppryddingen i Bratt√łrbassenget. Arbeidet vil skje i fem faser i l√łpet av sommeren. P√• grunn av anleggstrafikken, vil det i l√łpet av sommeren variere hvilke landganger hurtigb√•tene benytter (oversikt nederst i saken).

Effektivt arbeid


I Brattørbassenget er det en aktiv båttrafikk, og det er fordelaktig at anleggsarbeidet foregår over så kort periode som mulig. Derfor vil det i perioder jobbes både dag og natt i Brattørbassenget. Det forventes at anleggsarbeidet kan gi noe støy i området, men vi vil prøve å begrense det mest mulig.

Logistikken med anleggstrafikk og hurtigbåtene er planlagt i samarbeid med Fosennamsos Sjø og AtB. Det skal alltid være tre landganger tilgjengelig for hurtigbåtene. Arbeidet i Brattørbassenget vil skje i fem faser.
I den første fasen skal det mudres (graves opp sjøbunn) langs Brattørmoloen. Dette blir gjort av en gravemaskin som står på en lekter og fyller muddermassene i en annen lekter. Når lekteren er full, blir den tauet inn til Nyhavna, hvor mudringsmassene blir plassert i ett av de to deponiene.


Bildet viser mudringsarbeid i Kanalen. Det er de samme lekterne som blir brukt i Brattørbassenget.

Tildekking av Brattøra

I fase 2-5 skal sjøbunnen i Brattørbassenget tildekkes med ren, knust kalkstein. Dette er det samme materialet som blir brukt i Ilsvika. Finstoffet i kalksteinsmassene bruker litt tid før det legger seg på sjøbunnen, noe som gjør at vannet midlertidig får en grålig farge. Det kan også oppstå et sort skum på vannoverflaten på grunn av granittstøv i tildekkingsmassen. Dette forsvinner etter en stund.

Tildekkingen skjer ved at knust kalkstein spres gjennom luker i bunnen av en lekter. Der fremkommeligheten er vanskeligere, som under brygger og bruer, benyttes en mindre båt som pumper massene ut med en slange.

Lurer du på hvordan det ser ut når massene legges ut? Se TV-adressas reportasje om tildekkingen i Ilsvika. 


Der fremkommeligheten er vanskelig, vil denne båten spre massene legge ut masser med en slange. Dette
kalles rainbowing. Bildet er fra de første prøveutleggingene i Ilsvika tidligere i vår (Foto: Sølvi Frengen.)


Hvilke landganger skal hurtigbåtene bruke?


Hvilke landganger hurtigbåtene benytter varierer fra fase til fase av anleggsarbeidet. Oversikt over hvilke landganger som er i bruk når i løpet av sommeren:


Fase 1:

Starter 14. juni, forventet avsluttet innen 12. juli.

Landgang 1,2 og 3 benyttes av hurtigbåtene. Landgang 4 stenges av sikkerhetsmessige årsaker.

Fase 2:

Forventet oppstart 6.- 12. juli, forventet avsluttet innen 9. august.  Landgang 1,2 og 3 benyttes av hurtigbåtene. Landgang 4 stenges periodevis av sikkerhetsmessige årsaker.

Fase 3:

Forventet oppstart 3.- 9. august, forventet avsluttet innen 25. august.  Landgang 1, 2 og 3 benyttes av hurtigbåtene. Landgang 4 vil periodevis være stengt med tanke på sikkerhet.

Fase 4:
Forventet oppstart 19.-25. august, forventet avsluttet innen 8. september.  Landgang 1, 4 og 5 kan benyttes av hurtigbåtene. Landgang 2 og 3 vil være stengt i denne perioden.

Fase 5:

Forventet oppstart 2.-8. september, forventet avsluttet innen 20. september.  Landgang 2,3 og 4 kan benyttes av hurtigbåtene. Landgang 1 vil være stengt i denne perioden.


Oversikt over landganger ved hurtigbåtterminalen i Brattørbassenget. Landgang 5 er en ekstra landgang som monteres for å ha tilstrekkelig antall landganger tilgjengelig for hurtigbåtene mens andre landganger er stengt på grunn av sikkerhetshensyn.
Les mer ¬Ľ

Synlig fremgang i Nyhavna

Byggingen av strandkantdeponiet i Nyhavna er godt i gang, og konstruksjonen begynner nå å bli godt synlig.


Den første delen av strandkantdeponiet er nå godt synlig i Nyhavna.

I en tidligere nyhetssak
viste vi hvordan geotekstilbager fylles med sandmasser før de lukkes og plasseres på sjøbunnen. Geotekstilbagene utgjør kjernen i strandkantdeponiet som skal ta i mot mudringsmasser fra Nyhavna, Brattørbassenget og Kanalen etter hvert som anleggsarbeidet i Renere havn går fremover.  

Etter hvert som nok geotekstilbager er stablet på sjøbunnen, fylles det på med steinmasser på begge sidene og på toppen. Så kan maskinene kjøre ut på det de har bygget og fortsette å stable geobager, meter for meter.  

Byggingen av strandkantdeponiet i Nyhavna er godt i gang, og konstruksjonen begynner nå å bli godt synlig. I en tidligere nyhetssak viste vi hvordan geotekstilbager fylles med sandmasser før de lukkes og plasseres på sjøbunnen. Geotekstilbagene utgjør kjernen i strandkantdeponiet som skal ta i mot mudringsmasser fra Nyhavna, Brattørbassenget og Kanalen etter hvert som anleggsarbeidet i Renere havn går fremover.  

Etter hvert som nok geotekstilbager er stablet på sjøbunnen, fylles det på med steinmasser på begge sidene og på toppen. Så kan maskinene kjøre ut på det de har bygget og fortsette å stable geobager, meter for meter.  


Etter hvert som kanten av strandkantdeponiet vokser, kjører anleggsmaskinene på det de allerede har bygget for å legge ut nye geotekstilbager og steinmasser.

Innovativ gjenbruk av sjøbunn

Bruk av geotekstilbager og gjenbruk av mudrede masser er ingen ny metode. Gjenbruken av forurenset sjøbunn i geobager slik som det blir gjort i byggingen av strandkantdeponiet i Nyhavna, kan derimot betraktes som mer innovativt.
Entreprenøren i Renere havn, Envisan, har erfaring med gjenbruk av mudringsmasser fra flere prosjekter.  Joris fra Envisan forklarer hva som er nyskapende med strandkantdeponiet slik:

-      The use of geobags for retaining contaminated masses and building dikes with it is not very common. Most of the time this type of geobags are filled with clean masses, such as sand, and put in layers as part of breakwaters or to protect beaches from wave erosion. In that respect the Renere havn project is choosing an innovative path.


Gjenbruken av sjøbunn fra Nyhavna har imidlertid bydd på noen utfordringer. Massene er mer leireholdige og klebrige enn ren sand, noe som har gjort prosessen med å fylle geotekstilbagene mer komplisert. For å holde framdriften oppe, blir geobager fylt med ren sand mens det jobbes med å finne en løsning for å få gjenbruken av sjøbunn til å fungere. Å kjøpe ren sand til geotekstilbagene er mer kostnadseffektivt enn å stoppe produksjonen, og blir derfor den midlertidige løsningen.


Slik ser de fylte geobagene ut på nært hold.

På utsiden av deponikanten skal det legges større steiner, som beskytter strandkantdeponiet mot bølgeerosjon. I illustrasjonen under ser du et tverrsnitt av hvordan strandkantdeponiet blir til slutt. Den viser også utstyret som blir brukt til å mudre og til å fylle geotekstilbagene.



Illustrasjonene viser et tverrsnitt av strandkantdeponiet og sjøen i Nyhavna (illustrasjon: Paranode)

Les mer ¬Ľ

Engasjerte deltakere p√• informasjonsm√łte om Renere havn og Ilsvika

Tirsdag 19. mai kom et knippe nysgjerrige innbyggere p√• kveldsm√łte om anleggsarbeidene i Ilsvika. P√• m√łtene ble det stilt gode og viktige sp√łrsm√•l, og nye dialoger ble opprettet.

Møtet i Ilsvika ble holdt på Steinerskolen Videregående, et fint lokale med mye historie. Flere begeistrede møtedeltakere kunne blant annet fortelle om sene kvelder på dans i det tidligere restaurantlokalet.
På møtet holdt prosjektleder Silje Salomonsen en presentasjon om Renere havn med spesielt fokus på hva som skal skje av anleggsarbeider den nærmeste tiden.  Underveis ble det stilt både tekniske og praktiske spørsmål.

Kan vi bade i Ilsvika i sommer?
Tildekkingen i Ilsvika startet i slutten av uke 21. De første dagene vil brukes til finjusteringer av utleggingsmetodene. Materiale som skal legges på sjøbunnen består av ren, knust kalkstein fra Verdal. I denne kalksteinsmassen er det en del finstoff som vil fungere som et filterlag på sjøbunnen når det har lagt seg. Dette finstoffet er veldig lett, og det vil derfor ta litt tid fra det blir lagt ut til det legger seg på sjøbunnen. Før finstoffet har lagt seg, vil vannet bli blakket med en grå farge.  Det testes nå hvordan det best lar seg gjøre å få finstoffet ned til sjøbunnen. I kalksteinsmassene er det også grafittstøv som kan danne et svart skum på vannet. I likhet med gråfargen fra finstoffet i den knuste kalksteinen vil dette forsvinne etter en stund.

På møtet kom det frem at det finnes flere egnede badeplasser som blir brukt på somrene, og at beboere i området lurer på om det vil gå an å bruke disse i sommer mens anleggsarbeidet pågår.

Kalksteinsmassene som legges ut er rene, og det er derfor helt ufarlig å bade, også mens det fremdeles er finstoff i vannet etter utlegging. Anleggsarbeidet i forbindelse med tildekkingen i Ilsvika foregår i all hovedsak på vannet, og det vil derfor være lite å passe seg for på land. Når anleggsfartøyene går nært land, må man holde seg på avstand, slik at man ikke kommer i veien. Vi må også be om at nysgjerrige tilskuere i båt viser hensyn og holder avstand mens arbeidet pågår.


Det var godt engasjement på møtet om Renere Havns prosjekt på Ilsvika. Foto: Silje Jørgensen.

Hensyn til dyrelivet
I gjennomføringen av Renere havn er det mange hensyn å ta. Arbeidet skal ikke være unødvendig forstyrrende for folk og dyreliv. Laksen skal få vandre i fred opp Nidelven i løpet av sommeren, og folk skal oppleve minst mulig støy fra anleggsarbeidet.
 
For å gjennomføre arbeidet på best mulig måte, må det noen ganger tas valg som kan gi midlertidig endrede forhold. Rådgivere med riktig fagkompetanse blir da brukt for å finne den mest skånsomme løsningen.

I Ilsvika måtte noen påler, dykalber, som er attraktive hekkeplasser for enkelte fuglearter, fjernes. Det hadde noen av naboene i området registrert, og observasjonen ble tatt opp på informasjonsmøtet.  I forbindelse med fjerningen av pålene, har eksperter på fugleartene bistått med råd om når det er trygt. Pålene ble fjernet før fuglene la egg, slik at ingen fugler kom til skade.
 
Når tildekkingen er ferdig, vil det i samråd med en gruppe kompetente rådgivere bli satt opp noe nytt som fuglene kan legge reir på neste år. Nøyaktig hva som blir satt opp, gjenstår å se.



Pålene i Ilsvika ble fjernet før hekketiden for å skåne det yrende fuglelivet. Foto: Silje Jørgensen.
Les mer ¬Ľ

Frokostm√łtet om Renere havn og Bratt√łra.

Onsdag 20. mai m√łttes en liten forsamling p√• Clarion Hotel & Congress for √• f√• vite mer om hva som skal skje i Bratt√łrbassenget framover. Det er mye ruteb√•ttrafikk i omr√•det, og en stor kabal skal g√• opp for at anleggsarbeidet kan utf√łres effektivt samtidig som at trafikktilbudet opprettholdes.

I løpet av sommeren og tidlig høst skal det mudres og tildekkes i Brattørbassenget.  Fra midten av juni skal sjøbunn mudres (graves opp) for å sikre nødvendig seilingsdybde for den aktive båttrafikken. Fra midten av juli begynner tildekkingen i Brattørbassenget.

Hurtigbåtene går fremdeles fra Brattørbassenget
I anleggsperioden vil hurtigbåtene fremdeles gå fra Brattørbassenget, men i perioder vil båtene gå fra andre landganger enn til vanlig. Det skal alltid være tre landganger tilgjengelig for hurtigbåtene, og derfor vil det bli satt opp en ekstra landgang på innsiden av hurtigbåtpiren.

Anleggsarbeidet i forbindelse med Renere havn skal ha få konsekvenser på land. På somrene tar Trondheim i mot mange cruiseskip, og slik vil det også være i år, og turistene skal få ferdes tilnærmet normalt.

I Brattørbassenget foregår også andre prosjekter uavhengig av Renere havn, som har eget anleggsarbeid. En sjøtrapp skal bygges, og rester fra et gammelt tankanlegg skal fjernes. Til sammen bidrar disse prosjektene til å ruste opp området, slik at det blir mer attraktivt for byens innbyggere og besøkende å være i.

Attraksjon på besøk i Brattørbassenget
På grunn av anleggsarbeidet som skal foregå i Kanalen i vinter, vil noen av Kystlagets båter overvintre i Brattørbassenget.  Da kan du komme og se vakre båter og nyte tanken om et havnebasseng med nylig oppryddet sjøbunn.


I dag er Kanalen fylt med båter, i vinter kommer noen av båtene til Brattørbassenget.
Les mer ¬Ľ

N√• starter sj√łbunnstildekkingen i Ilsvika

23. mai starter tildekkingen av den forurensede sj√łbunnen i Ilsvika. F√łr de rene massene har lagt seg p√• sj√łbunnen, kan vannet f√• en gr√•lig farge p√• grunn av finstoffet i tildekkingsmassene. - Oppstarten av tildekkingen er en milep√¶l for prosjektet. I 2013 gjorde vi en pilottest som la grunnlaget for det videre arbeidet vi n√• begynner i Ilsvika, sier prosjektleder Silje Salomonsen.

Sjøbunnen i Ilsvika, Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna skal i løpet av det kommende året tildekkes med rene masser, for å isolere forurenset sjøbunn. Tildekkingen hindrer utlekking og oppvirvling, samtidig som det hindrer organismer å komme i kontakt med den forurensede sjøbunnen.


I Ilsvika er det gjennomført en pilottest med tildekking. Bildet viser en krabbe som har gravd seg ned i tildekkingslaget. (Foto: Lene Storrø). 

Kalkstein fra Verdal blir ny sjøbunn i Trondheim

Tildekkingen skjer ved at knust, ren kalkstein spres ut gjennom luker i bunnen av en lekter. En lekter rommer 100 m3 sand, og har 4 kammer med doble luker (fallemmer) i bunnen.  Lekteren taues sakte i nøyaktig posisjonerte striper, mens lukene åpnes forsiktig så sand strømmer mot bunnen. En slik runde tar omtrent 15 minutter.


Utleggingen gjentas i 2 – 3 lag. Der fremkommeligheten er vanskeligere, som under bruer og brygger, benyttes en mindre båt som pumper massene ut med en slange.  GPS-teknologi sørger for at kalksteinsmassene havner på rett sted, mens tildekkingslagets tykkelse på sjøbunnen kontrolleres med oppmåling og visuell kontroll. I Ilsvika skal 100 000 m2 tildekkes.

Massene som skal legges på sjøbunnen består av knust kalkstein fra Miljøkalk AS sitt produksjonsanlegg Verdalskalk i Verdalen. De fineste kornene i tildekkingsmassene bruker litt tid på vei ned til sjøbunnen, og danner en grålig sky i vannet.  I kalksteinsmassene er det også grafittstøv som gjør at det kan danne seg et svart skum på vannet. Dette vil forsvinne etter en stund.

Når massene har lagt seg, vil de danne et filter på sjøbunnen som hindrer utlekking av miljøgifter.  Valg av materialet i tildekkingsmassene er basert på hva som kreves for å fungere som filter mot finstoffet på bunnen og at det i seg selv må være trygt for miljøet.


Har startet de første testene i Ilsvika

De første prøveutleggingene i Ilsvika er i gang. De første dagene brukes til å finjustere utleggingsmetodene. Det testes blant annet hvordan det best lar seg gjøre å få finstoffet ned til sjøbunnen og hvilken hastighet som er optimal for å få et jevnt lag.



Slik ser det ut når kalksteinmassene legges ut i Ilsvika. (Foto: Sølvi Frengen)

Egne metoder i Ilsvika
I Ilsvika gir topografien andre utfordringer enn i de andre områdene det gjennomføres tiltak. Sjøbunnen er skrå, med raviner, som gjør det vanskeligere å få tildekkingslaget til å legge seg som et jevnt lag. Tiltakene skal ikke gi belastning på området, og tildekkingslaget må derfor være tynnere enn i de andre områdene. Laget skal likevel være så tykt at det har best mulig miljøeffekt.


 - I et pilotprosjekt testet vi ut om det var mulig å etablere et tildekkingslag på en slik sjøbunn. I tillegg vurderte vi hvilken metode for tildekking som fungerer best. Det er samme metodene vi nå skal bruke bare i større skala, sier miljørådgiver Mari Moseid, NGI.


Det er Agder Marine, en av Envisan sine underentreprenører i prosjektet, som utfører tildekkingen i Ilsvika, Brattørbassenget, Kanalen og Nyhavna. Det var også Agder Marine som utførte arbeidet i pilotprosjektet.


Fartøyene fra Agder Marine som benyttes til tildekking i Trondheim Havn. (Bildene er hentet fra Agdermarine.no med tillatelse).
Les mer ¬Ľ

Informasjonsm√łte: Renere havn og Ilsvika

Renere havn inviterer til informasjonsm√łte om prosjektet og planene fremover. Hovedtema er tildekkingen i Ilsvika.

Tidspunkt: 
Tirsdag 19.mai kl. 19.00
Sted:  Nedre Ila 6 b (Steinerskolen videregående)
 Se kart

Renere havn er nå inne i den utførende fasen av prosjektet. Kom på informasjonsmøtet og hør mer om hva som skal skje i Ilsvika.

Program:

 19:00 Informasjon om arbeidene i Ilsvika
 19:30 Spørsmålsrunde

Servering av kaffe og kaker.

Påmelding

Påmelding til silje.jorgensen@trondheim.kommune.no

Les mer ¬Ľ

Renere havn i gang med mudring

Mudringen av sj√łbunnen er godt i gang, men hvordan foreg√•r arbeidet egentlig?

Når det mudres flyttes løsmasser på sjøbunnen fra et sted til et annet. En del av de forurensede massene som mudres i Nyhavna fylles over i geobager. De fylte geobagene brukes som byggeklosser i steinmoloen som bygges på Kullkranpiren, og utgjør kjernen i konstruksjonen.  Kjernen av geobager kles så med filtersand og molostein på hver side.  Når moloen er ferdig, skal den fylles med mudrede masser fra Brattørbassenget, Kanalen og Nyhavna, og helt til slutt dekkes med rene masser. Slik blir steinmoloen en utvidelse av Kullkranpiren.

Hva er en geobag?

En geobag er en sekk som består av en finmasket geotekstil. Geotekstilen forhindrer at forurensede partikler kommer ut og blander seg med rene masser.

Se mer om hva som skal gjøres her.


Her tas forurensede masser opp fra havbunnen og legges over i en lekter.


Fra lekteren losses de forurensede massene videre over i geobags via en stor trakt, også kalt hopper.


Her festes geobag'en til hopperen.


De ferdig fylte geobagene løftes tilbake i havnebassenget og benyttes som byggeklosser i steinmoloen på Kullkranpiren.
Les mer ¬Ľ

Invitasjon til gratis frokostm√łte: Renere havn og Bratt√łrbassenget.

Renere havn er n√• inne i den utf√łrende fasen. I l√łpet av sommeren og h√łsten skal det mudres og deretter tildekkes med rene masser i Bratt√łrbassenget.

Tidspunkt: Onsdag 20. mai klokken 08.00-09.30
Sted: Clarion Hotel & Congress

På frokostmøtet får du høre om hva som skal skje fremover i prosjektet, med fokus på arbeidet i Brattørbassenget.

  Program:
 08.00 - 08.15
Kaffe og rundstykker       
 08.15 - 09.00
Informasjon om arbeidene i Brattørbassenget  
 09.00 - 09.30
 Spørsmålsrunde

Send påmelding på e-post til silje.jorgensen@trondheim.kommune.no innen søndag 17.mai.
NB! Begrenset antall plasser.

Les mer ¬Ľ

Kullkranpiren/kai 46 midlertidig stengt

Kullkranpiren/kai 46 vil v√¶re midlertidig stengt fram til medio juni 2015 p√• grunn av milj√łopprydning i indre havnebasseng.

Prosjektet Renere Havn har kommet godt i gang. Dette påvirker mye av den daglige aktiviteten rundt omkring i Trondheim Havn. Entreprenøren Envisan har behov for arealer på land i faser av sitt arbeid med opprydning av indre havnebasseng. Dette gjør at Kullkranpiren/kai 46 ikke vil være tilgjengelig for skipstrafikk fra dags dato og frem til ca. medio juni 2015.

Hele opprydningen i havna er forventet avsluttet i juni 2016.

Les mer om arbeidet med Renere Havn her.
Les mer ¬Ľ

Tysk porselen fra krigen funnet p√• sj√łbunnen 9. april

Det fysiske arbeidet i prosjekt Renere havn er i full gang. Lektere, gravemaskin og ansatte fra det belgiske selskapet Envisan NV har ankommet Trondheim og startet med oppryddingsarbeidet som skal gj√łres i Trondheim havn. P√• sj√łbunnen finnes tydelige spor av byens historie

 – Jeg synes det er veldig godt å være i gang etter år med planlegging, sier prosjektleder for Renere havn, Silje Salomonsen. 

Før påske begynte de første fysiske arbeidene i prosjektet. Sjøbunnen har blitt skannet i Nyhavna
med multistråle ekkolodd. Resultatet fra skanningene viser hvor det er gjenstander på sjøbunnen som må fjernes før det kan mudres.

Etter skanningen, startet arbeidet med å hente opp gjenstandene. Ved hjelp av dykkere og kranbåt fra Trondheim Sjøservice, ble gamle kabler og annet skrot hentet opp.

Krigsminne funnet 9. april

Noen gjenstander som er hentet opp fra sjøbunnen i Nyhavna er mer spesielle enn andre. 9. april 2015, nøyaktig 75 år etter 2. verdenskrig, ble det funnet en tysk tallerken fra krigens dager.


Baksiden av tallerkenen som ble funnet av Henrik Todal viser tydelig hvor og når tallerkenen stammer fra. - Det
var jo litt artig å finne tallerkenen på den dagen, den 9. april, i og med at det var 75-årsdagen for krigen, sier dykkeren.

Mudring i gang i Nyhavna

Onsdag 15. april startet entreprenøren å mudre i Nyhavnas indre basseng. Først mudres fotavtrykket til strandkantdeponiet. Massene fra denne mudringen legges i sjøbunnsdeponiet utenfor Dora 1.



Mudringen i Nyhavna er i gang. En gravemaskin på arbeidsflåten fyller en lekter med mudringsmasser. Når lekteren
er fylt, blir den dratt til sjøbunnsdeponiet hvor massene blir plassert. Foto: Silje M. Jørgensen

Når fotavtrykket til strandkantdeponiet er ferdig, begynner byggingen av deponiet. Kjernen i deponiet er geobager fylt med masser fra sjøbunnen i Nyhavna. Utenpå geobagkonstruksjonen legges det filterlag og steinmasser. 


Fakta om Renere havn i Trondheim
  • Renere havn er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Havn IKS og Trondheim kommune.
  • I Trondheim er sjøbunnen forurenset av tungmetaller og organiske miljøgifter som bly, kobber, PAH, PCB og TBT.
  • Sjøbunnen er i dagen av de største kildene til miljøgifter i vannmiljøet og det må gjøres tiltak.
  • Tiltakene er utarbeidet av NGI, DNV og Multiconsult på oppdrag fra Trondheim kommune og Trondheim Havn.
  • Oppryddingen har en kostnadsramme på 221 millioner kroner. Miljødirektoratet støtter 75 % av kostnadene.
  • Arbeidet utføres av det belgiske firmaet Envisan NV, et datterselskap av entreprenøren Jan De Nul Group.
  • I løpet av 2015 og 2016 skal det mudres i Nyhavna, Kanalen og Brattørbassenget. I de samme områdene pluss Ilsvika skal det også tildekkes med rene masser.

Se mer på www.renerehavn.no





Les mer ¬Ľ

Indre havnebasseng på Nyhavna midlertidig stengt

Indre havnebasseng på Nyhavna er midlertidig stengt fram til våren 2016 for inn- og utfart i forbindelse med anleggsarbeid havnebassenget.

I løpet av 2015 og 2016 skal sjøbunnen i havna bli renere. I områder med mye båt- og skipstrafikk skal det mudres for å sikre godt nok seilingsdyp. Massene skal deponeres i et sjøbunnsdeponi og et strandkantdeponi i Nyhavna. Mens arbeidet pågår vil en siltgardin hindre at sedimenter og partikler fra mudringsprosessen i det indre havnebassenget ikke vil spres og forurenser fjorden. Siltgardinen er montert mellom Kullkranpiren og Ladehammerkaia.

Hva er en siltgardin?

En siltgardin er en duk laget av geotekstil som plasseres vertikalt i vannet med flyteelementer på toppen og lodd i bunnen. Duken "siler" vannet slik at partikler holdes tilbake.

Hva skal skje i det indre havnebassenget?

Opprydningen på sjøbunnen innebærer mudring og tildekking. Mudring vil si å grave masser fra sjøbunnen. De forurensede massene som blir hentet opp skal deponeres i Nyhavna, i et sjøbunnsdeponi og et strandkantdeponi. Strandkantdeponiet blir en forlengelse av Kullkranpiren og vil dermed føre til nytt landareal i Nyhavna. 

Etter at mudringen er ferdig skal sjøbunnen tildekkesmed rene masser slik at de forurensede massene blir isolert. Dette forhindrer utlekking og oppvirvling, samtidig som det hindrer organismer å komme i kontakt med de forurensede massene. Se mer om prosessen her.

Det indre havnebassenget vil være stengt fram til våren 2016, men ved behov kan gardinen senkes ned. 


Her monteres den nye siltgardinen mellom Kullkranpiren og Ladehammerkaia.
Les mer ¬Ľ

Anleggsstart i Nyhavna

Mandag 23. mars starter anleggsarbeidet i prosjekt Renere havn. Det f√łrste som skjer er forberedende arbeid til byggingen av strandkantdeponiet.

I forberedelsene til byggingen av strandkantdeponiet, skal det settes ned en ny spunt langs Kullkranpiren i Nyhavna. Å sette ned spunt innebærer å slå ned stålvegger i bakken.  Spunten fungerer som en bakvegg i strandkantdeponiet.

Spunten sørger for at de forurensede massene som skal i deponiet, holder seg på plass og ikke forsvinner inn under kaia. I tillegg til spunten monteres en filterduk som hindrer utlekking av miljøgifter.  Mens spuntarbeidet pågår blir det noe støy i nærområdet. Lyden kan beskrives som en gnissende, metallisk lyd, omtrent som fra en sirkelsag. Spuntingen vil foregå på hverdager mellom klokken 07.00 og 19.00 frem til midten av april.

I uke 13 vil entreprenøren begynne å mudre i Nyhavna. De første muddermassene som blir tatt opp vil inngå i selve konstruksjonen til strandkantdeponiet. Ved å fylle masser i såkalte geobags, oppnår man stabilitet i deponiet samtidig som man får utnyttet de forurensede massene på en sikker måte.

Ferdsel i Nyhavna

På grunn av anleggsarbeidet vil det bli redusert tilgjengelighet for båter og skip i Nyhavnas havnebasseng fra anleggsstart og frem til april 2016. Mellom Kullkranpiren og Ladehammerkaia blir det montert opp en siltgardin som hindrer spredning av forurensede masser mens anleggsarbeidet pågår.

Se mer om hva som skal gjøres i forbindelse med bygging av strandkantdeponiet her.


Slik kan strandkantdeponiet i Nyhavna bli seende ut. Foto: Richard Sagen  llustrasjon: Multiconsult
Les mer ¬Ľ

Delegasjon fra Renere Havn til Verdal

Torsdag 5. mars dro en gruppe fra prosjekt Renere havn til Verdal for √• bes√łke Franzefoss Milj√łkalk AS. Franzefoss leverer milj√łkalk til prosjektet, som skal brukes til tildekking av havbunn i Ilsvika, Bratt√łrbassenget, Kanalen og Nyhavna.

Franzefoss leverer råvarer til en rekke formål, blant annet papirproduksjon, sementproduksjon og stålproduksjon. Råvarer fra Franzefoss brukes også til å rense drikkevannet i Trondheim. Eksport er viktig for selskapet. Under besøket fikk delegasjonen høre om utsendinger til både Finland og Sør-Amerika. 

I løpet av besøket fikk gruppen sett på anlegget på Verdal og mulighet til å diskutere detaljer rundt leveransen til prosjektet. For representantene fra prosjektets belgiske entreprenør Envisan, ga turen også et lite innblikk i norsk natur og historie. Bart Van Renterghem fra Envisan oppsummerer turen slik:

Until Thursday last week, Verdal was a name a place as familiar to us as whichever city in Norway (beside Trondheim of course). Beside having the opportunity to discuss the Renere Havn project in more detail, we had as well the chance to learn more about Verdal : a dynamiceconomical port in astonishing landscape, ambitious companies, an increased chance of winning the lottery, scene of the Battle of Stiklestad and the fate of St Olav. Summarized : an interesting trip and great day.

På Verdal har Franzefoss kapasitet til å produsere opp mot 1000 tonn kalkstein hver time. På anlegget og i havna er det derfor store fjell med kalkstein i ulike størrelser.

Visste du forresten at marmor, som det siste året har vært veldig trendy innen interiør, faktisk er laget av kalk?

Les mer om Fransefoss her.
Les mer ¬Ľ

Investering i Renere havn enstemmig vedtatt i bystyret

29. januar 2015 vedtok bystyret endelig budsjett for prosjektet Renere havn. ‚Äď En milep√¶l, sier prosjektleder Silje Salomonsen.

Etter at Finans- og næringskomiteens behandlet saken tidligere i januar, var deres innstilling at bystyret skulle vedta opprydning i forurenset sjøbunn i Ilsvika, Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna med en kostnadsramme på 221 millioner kroner, og at Renere havn finansieres med statlig støtte og bidrag fra Trondheim Havn IKS og Trondheim kommune. 

Saken var klar: innstillingen ble enstemmig vedtatt.

Det betyr at alle de formelle godkjenningene prosjektet trenger nå er i orden.

– Bystyrets vedtak er siste milepæl før vi kan signere kontrakten med belgiske Envisan NV. De er nå klare til å flytte opp arbeidsflåten, og de vil bli synlige i havnen i løpet av mars. I løpet av våren blir lektere og gravemaskiner synlige i hele havneområdet, sier prosjektleder Silje Salomonsen. 

Trondheim havn er en av de høyest prioriterte havnene i det nasjonale arbeidet med å rydde opp i forurenset sjøbunn. I 2009 vedtok bystyret miljømål som taler for å jobbe for en renere havn, også under vann. Det er derfor gledelig at ryddingen av havnebassenget i Trondheim nå kan komme i gang.

Les mer ¬Ľ

Trondheim f√•r 124 mill. til opprydding p√• sj√łbunnen

Milj√łdirektoratet bevilger 124 millioner kroner til opprydding i forurenset sj√łbunn i Trondheim havn. Det betyr at prosjektet Renere havn kan gjennomf√łres, og at forurensningen fra gamle synder vil bli kraftig redusert.

Ellen Hambro
Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet, havnedirektør Wollert Krohn-Hansen i Trondheim Havn IKS og kommunaldirektør Einar Aassved Hansen i Trondheim kommune.
–Det er flott at sjøbunnoppryddingen i Trondheim nå starter. Om et års tid kan trønderne glede seg over en vesentlig renere havn. Trondheim kommune har jobbet godt med å stanse forurensningskilder fra land, og vi er godt fornøyde med at kommunen og Trondheim Havn har vært så ivrige etter å få ryddet opp i forurenset sjøbunn, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Forurensningen stammer blant annet fra industri og kommunale utslipp. Ved å fjerne forurenset sjøbunn og dekke til store områder i havna med rene masser, blir spredningen av miljøgifter fra sedimentene kraftig redusert. For stoffene kobber og PAH blir det en forbedring på 90 prosent etter at tiltakene er gjennomført.

Sjøbunnoppryddingen i Trondheim vil til sammen koste 221 millioner kroner. Av dette bidrar Miljødirektoratet med 75 prosent av kostnadene for miljøtiltakene i sjø og sjøbunnsdeponi. Resten deles mellom havn og kommune.

–Vi setter stor pris på statens bidrag. Dette er et viktig prosjekt for Trondheim, også for byutviklingen langs sjøkanten, sier kommunaldirektør Einar Aassved Hansen i Trondheim kommune.

–Det har aldri vært tvil om målsetningene og ambisjonene i dette prosjektet, vi synes det er et flott prosjekt og vårt styre er meget positive. Når staten nå følger opp med midler, skal jobben gjøres, stadfester havnedirektør Wollert Krohn-Hansen.

Kontakt: Prosjektleder Silje Salomonsen (tlf. 958 64 191)

Sjøbunn på Nyhavna (Foto: Lene Repvik Storrø)
Nå skal sjøbunnen på bl.a. Nyhavna (avbildet) bli både renere og rikere på liv (Foto: Lene Repvik Storrø).
Les mer ¬Ľ

Entrepren√łr valgt for Renere havn

Trondheim kommune har i samarbeid med Trondheim Havn IKS gjennomf√łrt anbudskonkurranse om milj√łopprydding i havnebassengene og i Ilsvika. Det belgiske firmaet Envisan NV er tildelt entreprisen. Arbeidet starter s√• snart bystyret og havnestyret godkjenner bevilgningene.

Prosjektleder Silje Salomonsen, Renere havn
Neste år starter oppryddingen av havnebassenget i Trondheim. Prosjektleder er avbildede Silje Salomonsen (Foto: Geir Mogen/Tibe T).
Totalt areal er ca. 350 000 m2. Metoden går i korthet ut på å stanse spredning av miljøgifter ved å tildekke forurenset sjøbunn med finknust steinmateriale og et tilstrekkelig tykt og grovt lag med erosjonsbeskyttelse. Det skal først ryddes og mudres slik at nødvendig seilingsdybde kan opprettholdes.

Tildekkingsmateriale er anskaffet gjennom egen konkurranse og skal leveres av Franzefoss Miljøkalk i Verdal for ca. 25 millioner kroner inkl. moms. Kontrakten med Envisan NV for utførelsesentreprisen er på i overkant av 100 millioner kroner. I alt blir det investert omkring 221 millioner kroner. Miljødirektoratet refunderer 75 prosent av nettokostnaden for miljøtiltaket.

Arbeidene skal være avsluttet våren 2016. NGI og Multiconsult har vært rådgivere og Faveo bistår kommunens prosjektledelse.

Kontakt prosjektleder: Silje Salomonsen (tlf. 958 64 191)
Les mer ¬Ľ

Renere havn åpner prosjektkontor

Trondheim kommune og Trondheim Havn har √•pnet felles prosjektkontor for Renere havn, prosjektet med √• rydde opp i forurenset sj√łbunn. Prosjektkontoret holder til i 1. etasje i Kobberg√•rden i Transittgata 10 p√• Nyhavna, med inngang fra byggets s√łrvestlige hj√łrne.

Prosjektkontor Renere havn
Inngangspartiet til Renere havns prosjektkontor. Kontoret holder til første dør til venstre innenfor hovedinngangen.
Kontoret er bemannet mandager, onsdager og torsdager 09–15, og gir en mulighet for interesserte til å komme og diskutere prosjektet.
Les mer ¬Ľ

Gr√łnt lys for opprydding

Milj√łdirektoratet har gitt Trondheim kommune og Trondheim Havn de n√łdvendige tillatelser til √• starte sj√łbunnoppryddingen som vil gi Trondheim en renere havn. Oppstart blir p√• ny√•ret.

Kofferttralle i Kanalen (Foto: Lene Storrø)
Gjengrodd og bebodd kofferttralle på bunnen av Kanalen utenfor Trondheim Sentralstasjon (Foto: Lene Storrø).
Tillatelsen omfatter følgende tiltak:
  • Mudring av ca. 65 000 m3 forurensede sedimenter i Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna. Ved uforutsett økt mudringsbehov tillates det mudret inntil 145 000 m3 forurensede sedimenter
  • Deponering av de mudrede massene i sjøbunnsdeponi og strandkantdeponi i Nyhavna
  • Tildekking av sjøbunnen med rene masser i Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna, tilsvarende et areal på ca. 281 000 m2 sjøbunn
  • Tynnsjikttildekking av ca. 100 000 m2 forurenset sjøbunn i Ilsvika
–Vi er i svært positive til sjøbunnoppryddingen i Trondheim havn. Mye er gjort for å stanse pågående utslipp av miljøgifter til sjøen. Derfor vil det gi det stor og varig miljøforbedring å rydde opp i forurensningen som ligger der fra tidligere synder, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Bakgrunn


Renere havn er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og Trondheim Havn IKS. Målet med
prosjektet er å rydde opp i forurenset sjøbunn i sentrale deler av havnebassenget, for å redusere spredning av miljøgifter til vannmiljøet. Trondheim kommune har gjennomført omfattende undersøkelser av sjøbunnen i havna og betydelige tiltak for å stanse eller redusere nye vesentlige forurensningstilførsler til området er gjennomført.

Mudring og tildekking


I Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna må det mudres før tildekking for å oppnå ønsket seilingsdyp. I Ilsvika skal det kun dekkes til, og av hensyn til geotekniske forhold og rasfare vil det benyttes tynntildekking. Vi er i kontakt med Franzefoss Miljøkalk AS om leveranse av tildekkingsmasser.

De forurensede mudringsmassene fra alle områdene vil isoleres forsvarlig i en lokal deponiløsning som kombinerer bruk av sjøbunnsdeponi og strandkantdeponi i Nyhavna. Denne deponiløsningen vil gi nytt landareal.

Miljødirektoratet stiller strenge krav til overvåking av partikler i vannet i tiltaksperioden. Denne overvåkingen vil NGI stå for.

Støy


Anleggsarbeidene kan foregå i tidsrommet 07 til 23. Støygrensen er 62 dB ved boligene på dagtid, 57 dB etter klokken 19. Naboer og andre som er utsatt for vesentlig støy som følge av anleggsarbeidene vil bli varslet. Støyende aktiviteter skal normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i kortere perioder er nødvendig å gjennomføre nattarbeid vil også dette varsles, og støygrensen er da 45 dB.

Videre prosess


Entreprenører har frist for innlevering av tilbud i dag 6. november, og vi tar sikte på å innstille entreprenør i løpet av november. Da gjenstår bare endelig vedtak i bystyret og havnestyret i januar 2015 før arbeidene kan starte.

Kontaktperson: Prosjektleder Silje Salomonsen – tlf. 958 64 191


Prosjektleder Silje Salomonsen, Renere havn
Neste år starter oppryddingen av havnebassenget i Trondheim. Prosjektleder er Silje Salomonsen (bildet).
Les mer ¬Ľ

Bystyret behandler deponi

Torsdag 28. august behandler Bystyret reguleringsplan for deponi for forurenset sj√łbunn p√• Nyhavna, b√•de sj√łbunnsdeponi og strandkantdeponi. Behandlingen er viktig for fremdriften i milj√łprosjektet Renere havn.

Strandkantdeponi på Nyhavna
Illustrasjon av nytt landareal på Nyhavna som følge av strandkantdeponi (Ill.: Multiconsult/Richard Sagen)
Hovedhensikten med planforslaget er å etablere deponier for forurensede masser, både som sjøbunnsdeponi og strandkantdeponi i havneområdet Nyhavna. Sjøbunnsdeponiet vil etter deponering tildekkes med rene masser. Ved etablering av strandkantdeponiet, rett øst for Kullkranpiren, fylles forurenset masser i et areal avgrenset av sjeteer, og dekkes til med rene masser. Strandkantdeponiet kan på lengre sikt benyttes som nytt havne- og utbyggingsareal. I planforslaget inngår også et deponi for rene masser vest for Kullkranpiren.

Det er behov for å deponere omtrent 75 000 m3. Sjøbunnsdeponiet i indre basseng i Nyhavna medfører redusert seilingsdybde sammenlignet med dagens dybdeforhold. Denne delen av havna blir derfor mindre egnet for kommersiell havnedrift. Det er gjort strømmålinger og beregninger for å sikre at foreslått tildekking av forurenset sjøbunn under Dora 1 og en eventuell heving av sjøbunnen utenfor Dora 1 ikke påvirker klimatiske forhold i bygningen.

Videre fremdrift


Bystyrets vedtak er en av tre godkjenninger som må på plass før vi starter anleggsfasen; Miljødirektoratets tillatelse er rett rundt hjørnet, og til slutt skal Bystyret og havnestyret godkjenne investeringen etter gjennomført anbudskonkurranse. En lokal deponiløsning er en forutsetning for å få ryddet opp, av hensyn til både økonomi og klimaregnskap.

Av andre ting som gjenstår før oppstart, må kanalveggene i Gryta stabiliseres med ny spunt før det kan mudres. Geotekniske undersøkelser skal gjøres i høst. Undersøkelser for å påvise eventuelle eksplosiver i Nyhavna skal også gjennomføres i høst.

Om Renere havn


Renere havn er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim Havn (TH) og Trondheim kommune (TK). Det er utarbeidet en tiltaksplan for helhetlig opprydding i forurenset sjøbunn i Trondheim havnebasseng. Som et resultat av dette arbeidet vedtok bystyret i 2011 at det skulle fremmes reguleringsplan for deponi i Nyhavna havnebasseng.

Mudring skal utføres i Kanalen, Brattørbassenget og Nyhavna. Mudring skal utføres i områder hvor det med tildekking ikke vil være tilstrekkelig seilingsdyp. Dybdekravet etter tildekking er hovedsakelig dagens seilingsdyp, men det er områder med behov for utdyping ut over dagens nivå. Mudringen skal ikke påvirke bygg eller konstruksjoner.
Les mer ¬Ľ

‚ÄďTrondheim havn h√łyest prioritert for opprydding

Trondheim f√•r 9,4 millioner kroner til √• forberede oppryddingen av forurenset sj√łbunn i Trondheim havn. Arbeidene blir satt i gang innen utgangen av √•ret.

Kofferttralle i Kanalen (Foto: Lene Storrø)
Gjengrodd og bebodd kofferttralle på bunnen av Kanalen utenfor Trondheim Sentralstasjon (Foto: Lene Storrø).
Tine Sundtoft (Foto: Bjørn Stuedal)–Over tid har det samlet seg mange miljøgifter på havbunnen rundt Trondheim og det er viktig å få ryddet opp, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (bildet) til Adresseavisen. –Trondheim havn er nå det høyest prioriterte området.

De 9,4 millionene er et delbeløp som skal brukes til å forberede oppryddingen. Hovedsøknaden til Miljødirektoratet ventes i oktober når entreprisen har vært på anbudsrunde og vi vet mer om totalkostnaden.

–Det er Kanalen, Ilsvika, Brattørabassenget og Nyhavna som er spesielt utsatt, forteller senioringeniør Hessen i Miljødirektoratet til Adresseavisen.

Hun sier videre at det først og fremst er tungmetaller som har samlet seg på havbunnen i disse fire områdene.

–Disse områdene må ryddes opp fordi miljøgifter ikke skal spres videre ut i fjorden og tas opp i organismene som lever der, blant annet fisk, sier Hessen i Miljødirektoratet.

Det er et generelt råd i Norge om ikke å spise lever fra selvfanget fisk (matportalen.no). I 2010 ble det tatt prøver av torskelever og flyndre fra 6 stasjoner i Trondheim havn. I tillegg ble det tatt prøver av blåskjell (4 stasjoner) og tang (5 stasjoner) fra havneområdet. På bakgrunn av resultatene ser Mattilsynet ingen grunn til å ha egne kostholdsråd i Trondheim havn.
Les mer ¬Ľ

S√łker om tillatelse til en renere havn

Milj√łdirektoratet har n√• p√• h√łring v√•r s√łknad om tillatelse til tiltak mot forurenset sj√łbunn i Kanalen, Bratt√łrbassenget, Ilsvika og Nyhavna. H√łringsfrist er 1. august.

Kofferttralle i Kanalen (Foto: Lene Storrø)
Gjengrodd og bebodd kofferttralle på bunnen av Kanalen utenfor Trondheim Sentralstasjon (Foto: Lene Storrø).
På vegne av samarbeidsprosjektet Renere havn har Trondheim kommune søkt om tillatelse etter forurensningsloven til mudring, deponering og tildekking av forurenset sjøbunn i forbindelse med opprydding i Trondheim havn.

Kommunen søker om å dekke til sjøbunnen i Kanalen, Brattørabassenget, Nyhavna og Ilsvika med rene masser. For å få tilstrekkelig seilingsdyp er det nødvendig å mudre forurenset sjøbunn før tildekking i deler av Kanalen, Brattørabassenget og Nyhavna. Kommunen søker også om å etablere deponier for mudringsmasser i Nyhavna. Det er estimert at det blir behov for å mudre ca. 65 000 m3.

Oppstart av oppryddingen er planlagt i desember 2014 for Ilsvika og Brattørabassenget. Hele oppryddingen er ventet å være gjennomført i løpet av 2016.
Les mer ¬Ľ

Festdag for kystkultur l√łrdag 14. juni

14. juni blir en dag fylt med gode kystopplevelser for sm√• og store i Trondheim havn. I et tettpakket og variert program finner vi guidet b√•ttur for voksne og barn, regatta, maritim vandring, motorb√•tutstilling, omvisning og salg av lokal sj√łmat. Eliasb√•ten kommer, kommer du?

Foto: Per H. Olsen

Trondhjems Sjøfartsmuseum, Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, 4H Sør-Trøndelag, Kystlaget og prosjektet Renere havn (Trondheim kommune og Trondheim Havn) inviterer til aktiviteter for både store og små. Arrangementet vil foregå både i sjøfartsmuseet, på krigsseilerplassen, på Fosenkaia og ute på bøljan blå.

Program


Krigsseilerplassen fra kl. 11.00:

  • Stander med informasjon
  • Salg av vafler og kaffe
  • Fløttmann mellom Krigsseilerplassen og Fosenkaia

Fosenkaia fra kl. 11.00:
  • Motorbåtutstilling
  • Åpent skip
  • Åpen kafé
  • Salgsboder
  • Bruktauksjon

For barna fra kl. 11.00-14.00:

  • Krigsseilerplassen
    • Båttur på fjorden. Oppmøte Krigsseilerplassen, avgang fra Jomfrugateallmenningen kl. 11.00-13.00 NB! Påmelding båttur: https://www.deltager.no/kystensdag
    • Havets skattekiste, matlaging for barn
    • Akvarium med snegler og slimål
    • Skipsrotta Sivert blir sjøsyk, omvisning på Sjøfartsmuseet kl. 12.00 og kl. 13.00
    • Miljøagentenes natursti
  • Fosenkaia
    • Båtdam for barn
    • Redningsselskapet og båttur med Elias
    • Potettrykk på segl i Grønnskuret


For voksne fra kl. 14.00:

  • Krigsseilerplassen
    • Båttur på fjorden med foredrag. Oppmøte på Krigsseilerplassen, avgang fra Jomfrugateallmenningen kl. 13.30 NB! Påmelding båttur: https://www.deltager.no/kystensdag
    • Maritim vandring "Da Solsiden het Sibirien" kl. 14.00
    • Foredrag om bryggerekkene ved byantikvar Gunnar Houen kl. 14.30
    • Fra seil til damp, omvisning på Sjøfartsmuseet kl. 16.00
  • Fosenkaia
    • Foredrag om SDS "Hansteen" ved Gaute Myhre i Gulskuret
    • Konsert med "Kystfolket" i Gulskuret kl. 22.00
  • Jomfrugateallmenningen
    • Bokbad med forfatter av boka "Sjømannstatoveringer" Tor Ola Svennevig om bord i MS Bjørnvåg kl. 18.00
    • Sjømannsviser, sjømannstatoveringer, saltmat og søtmat. MS Bjørnvåg 19:00–21:00

Klart for båttur
Klart for båttur med M/S Bjørnvåg.
Les mer ¬Ľ

Bli med under overflaten

Prosjektet Renere havn inviterer til √•pent informasjonsm√łte om sj√łbunnoppryddingen i Trondheim onsdag 23. april kl. 18:00.

Sjøbunnopprydding

Industrien langs havnebassenget er i stor grad nedlagt og gjenliggende forurensning på land er ryddet opp. Gjenværende industri har strenge krav til utslipp til luft og vann, og kloakken går nå til renseanleggene. Den største kilden til spredning av miljøgifter og forurensning i havnebassenget er nå derfor sjøbunnen selv. Derfor er opprydding etter tidligere utslipp av miljøgifter til havnebassenget viktig for et rent og rikt hav. Trondheim kommune og Trondheim Havn skal i samarbeidsprosjektet Renere havn rydde opp i forurenset sjøbunn i havneområdet for å sikre et biologisk mangfold også under overflaten.

Anleggsarbeidet starter ved inngangen til 2015. Nå inviterer vi naboer, næringsliv, miljøvernorganisasjoner, fagmiljøer og andre interesserte til åpent informasjonsmøte om prosjektet.

Tid: Onsdag 23. april 2014 kl. 18:00
Sted: P-Hotels Brattøra, Fosenkaia 7

Program

  • Innledning om prosjektet og kort om deponiløsning, ved prosjektleder Silje Salomonsen, Trondheim kommune
  • Kommende anleggsarbeider i Ilsvika, Brattørbassenget, Kanalen og Nyhavna, ved NGI
  • Prosess og medvirkning, ved NGI

Påmelding


Meld deg på til flathagen@trondheimhavn.no innen tirsdag 22. april. Begrenset antall plasser.

Spre gjerne ordet om arrangementet til andre du mener kan ha interesse av å delta.
Les mer ¬Ľ

Frokostm√łte om deponi p√• Nyhavna

Prosjektet Renere havn inviterer til frokostm√łte 20. mars for √• informere om prosjektet og planene fremover. Hovedtema denne gang er foresl√•tt deponil√łsning p√• Nyhavna.

Renere havn

Store mengder forurensede masser skal hentes opp fra havnebassenget i Trondheim. Oppryddingsarbeidet forutsetter et deponi, altså et sted hvor massene kan isoleres og lagres uten å skade miljøet. Deponiløsningen foreslås i Nyhavna-bassenget, et av fire områder som må ryddes. Planforslaget for håndteringen av massene er nå sendt til politisk behandling, og innebærer også opparbeidelse av et nytt landområde ved Kullkranpiren tilsvarende størrelsen på Trondheim Spektrum (Nidarøhallen).

Tid: Torsdag 20. mars kl. 08:15–10:00
Sted: Verkstedhallen på Svartlamon (Strandveien 33, parkering ved Arkivsenteret på Dora)


Program


  • Innledning om prosjektet, ved prosjektleder Silje Salomonsen, Trondheim kommune
  • Håndtering av forurensede masser i deponi på Nyhavna, ved Multiconsult

Økologisk frokost serveres fra kl. 08.


Påmelding


Meld deg på til flathagen@trondheimhavn.no innen søndag 16. mars. Begrenset antall plasser.
Les mer ¬Ľ

Renere havn kan gi nytt land på Nyhavna

Store mengder forurensede masser skal hentes opp fra havnebassenget i Trondheim. Planforslaget for h√•ndtering av massene er i dag sendt til politisk behandling. Forslaget, som legger opp til deponi p√• Nyhavna, inneb√¶rer ogs√• opparbeidelse av et nytt landomr√•de tilsvarende st√łrrelsen p√• Trondheim Spektrum.

Renere havn
Sjøbunnen i sentrale deler av havneområdet i Trondheim er svært forurenset. For å sikre et rikt marint liv og biologisk mangfold, rydder vi nå opp.
Trondheim kommune og Trondheim Havn skal gjennom samarbeidsprosjektet Renere havn skape et renere havnebasseng med et sunnere vannmiljø, samtidig som det legges til rette for utvikling i havneområdet. Prosjektet omfatter både mudring, tildekking og innkapsling av til dels svært forurenset sjøbunn i Trondheim.

Skaper en renere havn og attraktivt landareal


Renere havn sender i dag inn planforslag for deponi på Nyhavna. Forventet behandling i Bygningsrådet er 18. mars, med høring fra mars til mai.

Totalt vil det mudres og hentes opp ca. 75 000 m3 forurensede masser. Oppryddingsarbeidet forutsetter en deponiløsning, altså et sted hvor massene kan isoleres og lagres uten å skade miljøet. Deponiløsningen foreslås i Nyhavna-bassenget, et av fire områder som må ryddes. På denne måten blir sjøbunnen i hele Nyhavna betydelig renere etter opprydding, og prosjektet vil bidra til nytt, attraktivt land i forlengelsen av Kullkranpiren.

–Renere havn-prosjektet vil sørge for et sunnere vannmiljø i havnebassenget, og med den foreslåtte deponiløsningen kan deler av massene komme til nytte som sentrumsnært landareal. Slik legger vi til rette for et attraktivt miljø både over og under vann, sier prosjektleder Silje Salomonsen.
Les mer ¬Ľ

Renere havn på Forskningstorget

Milj√łprosjektet Renere havn deltok fredag og l√łrdag med stand p√• Forskningstorget under Forskningsdagene. Der fikk b√•de barn og voksne l√¶re at det man skyller ut i vasken hjemme kan p√•virke livet i sj√łen.

Skraping på Forskningstorget

På standen fikk barna «skrape seg gjennom» forurenset sjøvann på leting etter liv i sjøen. For barn som fant levende fisk eller krabber blant alt søppelet og miljøgiftene, ble klassen med i trekningen av fem tusen kroner til klassekassen. Den store premien gikk til slutt til klasse 9B på Ugla skole. Vi gratulerer!

Foruten skrapekonkurransen delte vi ut brosjyrer om miljøprosjektet, samt informasjonsmateriell om hva som ikke bør i utslagsvasken. I tillegg viste et forsøk på standen hvordan forurenset vann kan renses med aktivt kull. Vi takker for gode samtaler med både store og små.

Skraping på Forskningstorget

Piratplakat
Plakaten med miljøpiratene skapte interesse både hos barn og voksne. Trykk på den for å laste den ned i full størrelse.
Les mer ¬Ľ

Gratis milj√ł-b√•ttur i havna

Klokken 11 p√• s√łndag arrangerer Naturvernforbundet guidet b√•ttur i havneomr√•det i samarbeid med prosjektet Renere havn. Turen vil ta for seg den forest√•ende oppryddingen av sj√łbunnen i havnebassenget. NB: P√•melding i forkant!

Kystens dag
Stort oppmøte ved fjorårets båttur.
Båtturen er en del av det større arrangementet Kystens dag, som også vil inkludere maritim vandring, ulike stands, foredrag, omvisning, miniteater og smak av lokal sjømat. Aktivitetene er for store og små, og vil foregå både på Trondhjems Sjøfartsmuseum og på krigsseilerplassen utenfor museet.

Representanter fra kommunens og havnas samarbeidsprosjekt Renere havn vil holde foredrag om bord angående den planlagte sjøbunnsoppryddingen i Trondheim. I tillegg vil byantikvar Gunnar Houen snakke om byutvikling og Trondheims sjøfront. Tilsvarende båttur i fjor ble meget godt mottatt av fullsatt båt.

Båtturen varer fra 11 til 12:45, med oppmøte ved Sjøfartsmuseet. Det er begrenset antall plasser.
Meld deg på her.
Les mer ¬Ľ

Diesellekkasje i Bratt√łrbassenget

Fredag kveld l√łsnet en r√łrkobling under dieselbunkring av hurtigb√•t. Anslagsvis 600 liter diesel ble derfor pumpet rett ut i havnebassenget. Brannvesenet ble raskt varslet av mannskap p√• kaia. Folk oppfordres til √• holde seg unna Bratt√łrbassenget mens opprydningsarbeidet p√•g√•r.

Lenser i Brattørbassenget
Lenser lagt ut i Brattørbassenget.
-Det er store mengder det er snakk om. Det ligger et tjukt lag med diesel oppå vannet, sier brigadesjef Bjørn Rønning i Trondheim brann- og redningstjeneste til NRK fredag kveld.

Lørdag formiddag anslår brannmester Fred Mælen at det er snakk om 600 liter diesel, den største diesellekkasjen havnebassenget har vært utsatt for. Selve lekkasjen ble tettet allerede fredag kveld, så det er ikke fare for ytterligere utslipp.

Brann- og redningstjenesten har greid å stanse spredningen, og derved redusere det berørte området til Brattørbassenget.

Brannvesenet på stedet
Trøndelag brann- og redningstjeneste er fortsatt på stedet lørdag formiddag (Fotos: Trondheim Havns webkamera).
Les mer ¬Ľ

Rydding i Nidelva og Kanalen

Det som kastes i elva blir ikke bare borte. Det erfarte Trondheim Båtforening under gårsdagens dugnad i Nidelva og Kanalen.

Dugnad Båtforeningen
Blant mye rekved og kvist fant båtforeningen også en del direkte avfall, som sykler, leketøy og ei tralle.
–Man kan lure på hvor mange som bruker elva som søppelplass. Det er alt fra sofaer, varmtvannstanker og badekar til tomflasker og bokser av alle slag. Folk burde tatt vare på avfallet sitt selv. Nå havner det i våre anlegg og setter seg fast, forteller daglig leder Jan Terje Strømsnes i Trondheim Båtforening til Adresseavisen.

Flere titalls av båtforeningens medlemmer plukket i går opp kvister og skrot fra sine anlegg og samlet dette på Honnørbrygga mellom Tavern gjestehavn og Royal Garden. Trondheim Havns bidrag til dugnaden er å ta kostnaden ved å få avfallet fjernet.

Rydding også under vann


I gårsdagens dugnad ble det ryddet langs foreningens anlegg i Nidelva og Kanalen. I 2015 starter en annen type opprydding i Kanalen, denne gang under vann:

Gjennom prosjektet Renere havn skal kommunen og havna rydde opp i forurenset sjøbunn, både i Kanalen, i Ilsvika, Brattørbassenget og Nyhavna. Logikken er den samme for miljøgifter som for skrotet båtforeningen plukket opp i går: For at opprydding skal ha en varig virkning, kan ikke sjøen tilføres fortsatt forurensning. Blant annet ble dette håndtert gjennom å stanse byens største punktutslipp til sjø; det nedlagte industriområdet i Fagervika.

Dugnad Båtforeningen
En båteier rydder opp rekved fra anleggene.
Dugnad Båtforeningen

Dugnad Båtforeningen
Les mer ¬Ľ

Nyhavna-deponi p√• h√łring

Milj√łoppryddingen i forurenset sj√łbunn i Trondheim havn har tatt et viktig steg videre: Igangsatt reguleringsplan og planprogram for Nyhavna er n√• p√• h√łring. Form√•let med planarbeidet er √• utrede og regulere deponi for trygg innkapsling av de forurensede massene.

Avgrensning
Nyhavna-bassenget. Forslag til planavgrensning vist med svart stiplet linje.
Innspill til planarbeidet sendes
Multiconsult AS v/Silje Wendelborg Fremo
Postboks 6230 Sluppen
7486 Trondheim

Opplysninger og spørsmål i forbindelse med planarbeidet kan rettes til Multiconsult ved Silje Wendelborg Fremo (tlf. 73 10 34 10).

Frist for merknader er satt til 15.5.2013.

Videre saksgang


Innkomne merknader vil bli behandlet i det videre arbeidet med reguleringsplanen. Multiconsult vil utarbeide komplett planforslag som sendes Trondheim kommune for behandling. Etter første gangs behandling i kommunen blir planen lagt ut til høring og offentlig ettersyn. Det vil da bli anledning til å komme med merknader til planforslaget før endelig politisk behandling.

Ulike alternativer utredes


Det er vurdert flere alternativer og metoder for deponi i arbeid med skisseprosjektet. I arbeidet har det vært satt ulike forutsetninger, blant annet med tanke på krav til seilingsdybde.

Tre alternativer til ulike former for deponi foreslås utredet, derav Alternativ 7 nedenfor. Seilingsdybde innenfor område markert Deponi 6C vil være på kote -3 LAT, mens område markert Deponi 14 bygges opp av steinfyllinger i nord og øst, og vil gi ca. 4 000 m2 nytt landareal. Les mer om de ulike alternativene i forslaget til planprogram (PDF).

Alternativ 7
En av tre deponiløsninger som foreslås utredet.
Les mer ¬Ľ

Kartlegging av Nyhavna-bedrifter

Hvordan Nyhavna ser ut om tretti √•r er fortsatt et √•pent sp√łrsm√•l, men i den kommende kommunedelplanen vil vi f√• noen av svarene p√• hva den sentrumsn√¶re bydelen skal brukes til. Uansett utvikling m√• interessene til eksisterende bedrifter p√• Nyhavna ivaretas.

Nyhavna
Nyhavna.
Ny kommunedelplan for Nyhavna kan være klar i løpet av året. Den vil etter all sannsynlighet legge opp til at store deler av Nyhavna over tid fristilles til byutvikling.

Det er i fellesskapets interesse at de nåværende bedriftene på Nyhavna har forutsigbare rammevilkår for videre drift og utvikling. Et godt samarbeid med dem vil være avgjørende for en fremtidig transformasjon av området. Som et ledd i planarbeidet gjennomførte Trondheim kommune og Trondheim Havn i fjor en spørreundersøkelse overfor bedriftene i området, hvor de ble spurt bl.a. om hvor de selv kan vurdere alternativ lokalisering. Hvilke forventninger og krav må innfris for at en ny lokalisering skal kunne være aktuell?

I samarbeid med Trondheim Havn og Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) vil kommunen gjennom en åpen og inkluderende prosess søke å finne de best mulige løsningene for relokalisering av virksomheter der det er mulig. Trondheim Havn vil naturligvis forholde seg til gjeldende kontrakter og avtaler som er inngått med leietakerne på området, og tilstrebe forutsigbarhet for deres drift.

En attraktiv ny bydel mot fjorden er kun mulig i konstruktiv dialog med de etablerte virksomhetene i området. Vi ser frem til en god prosess videre fremover.

Revitalisering av Nyhavna både over og under vann


Parallelt planlegger nå kommunen og havna også prosjektet Renere havn, en storstilt miljøopprydding i forurenset sjøbunn i havneområdet. Masser fra Brattørbassenget, Kanalen og Nyhavna-bassenget vil innkapsles og isoleres i et deponi på Nyhavna, og kanskje utnyttes til å generere nytt landareal for byutvikling. Slik kan fremtidens Nyhavna bli flott og levende både over og under vann.

Byutvikling
Les mer ¬Ľ

Severdigheter på bunnen av havna

Det er ikke bare p√• landjorda Trondheim har severdigheter √• by p√•. Deler av byens historie finner vi ogs√• under vann. Dykkere kan blant annet bes√łke skipet ¬ęPerlen¬Ľ som sank utenfor byen for over 300 √•r siden.

Skipsvrak (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)
Skipsvraket «Perlen» sank i 1781, og er nå merket som fredet kulturminne. (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)
NTNU Vitenskapsmuseet tok initiativ til å skilte skipsvrakene som kulturminner – under vann.

–Det er massevis på bunnen. Det er skipsvrak fra gamle dager, mer moderne skipsvrak , flyvrak og rester etter Dora, sier Vitenskapsmuseets marinarkeolog Fredrik Skoglund til NRK Trøndelag.

Gjennom prosjektet Renere havn skal Trondheim kommune og Trondheim Havn de kommende årene rydde store deler av havnebassenget ... for miljøgifter. Kulturminnene får selvsagt stå i fred.


Skipsvrak (Foto: NTNU Vitenskapsmuseet)
Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
Les mer ¬Ľ

F√łrste steg mot en renere havn

Pilotfors√łk med √• bruke rene masser for √• dekke til og innkapsle forurenset sj√łbunn er i gang. P√• et lite omr√•de utenfor Fagervika legges n√• et 10 cm tynt lag med knust grus over den bratte og forurensede sj√łbunnen. Dette er f√łrste ledd i en storstilt opprydding av havnebassenget, som skal p√•g√• frem til 2016.

Agder Marine legger ut rene masser
Agder Marine legger møysommelig ut rene masser for å isolere de forurensede massene på sjøbunnen.
Renere havn er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, Trondheim Havn og Klif som skal håndtere 140 000 m3 forurenset sjøbunn i havnebassenget i Trondheim. Prosjektet skal minimere helse- og miljørisiko, sikre egnethet for fiske og friluftsliv, og sikre det økologiske potensialet i havnebassenget. Testforsøkene som startet i går er startskuddet for de fysiske arbeidene i prosjektet.

Utenfor Killingdal-området i Ilsvika er sjøbunnen sterkt forurenset av miljøgifter, men sjøbunnen er så bratt at det å mudre (ta opp) massene er en utfordring både med tanke på behandlingsmetoder og derfor også kostnader. Mudring her vil dessuten kreve store deponivolum. I tillegg kan mudring i området potensielt utløse skred som kan spre forurensningen over et større område. I Ilsvika skal isteden den forurensede sjøbunnen isoleres fullstendig gjennom tildekking med rene masser. Det er dette det nå kjøres forsøk på i et lite område på 4 dekar. I dette pilotforsøket vil det legges ut 120 lass à 5 m3 finknust grus, lastet ved Ila pir, over testområdet.

NGI leder pilotprosjektet, hvor kristiansandbaserte Agder Marine står for praktisk utlegging.

Kart (Skjermdump: NRK)
Kartløsningen om bord Agder Marines fartøy viser dem nøyaktig hvor de skal legge ut de rene massene. (Skjermdump: NRK Trøndelag)
Lasting av knust grus
Ett av i alt 120 lass med knust grus lastes med grabb ved Ila pir.
Overvåkingsfartøyet Tavern III
Trondheim Havns tjenestebåt Tavern III deltar som overvåkingsfartøy. Her senker fagarbeider Carl Bendik Todal en prøvetaker som skal måle spredningen av de rene massene til området rundt testområdet.
Renere havn - tiltaksområder
Renere havn-prosjektets tiltaksområder i Trondheim havn.
Les mer ¬Ľ

Trondheim h√łyest prioritert for sj√łbunnopprydding

Etter at sp√łrretimen i Stortinget vakte diskusjon om opprydding av forurenset sj√łbunn i Trondheim havn ville bli forsinket, har b√•de milj√łvernministeren og Klif v√¶rt ute og presisert: Oppryddingen i Trondheim havn har aller st√łrst prioritet.

Renere havn: Tiltaksområder
Sjøbunnoppryddingsprosjektets tiltaksområder i Trondheim havn inkluderer både Ila, Brattøra, Nyhavna og Kanalen. Prosjektet Renere havn skal rydde opp i til sammen 140 000 kubikkmeter forurenset sjøbunn på ulike steder i havneområdet (se skravering i kartet under). Noe vil kunne tildekkes med rene masser, men mye må hentes opp og deponeres. I Trondheim ligger det an til etablering av lokalt deponi i Nyhavna, hvor de forurensede massene på trygt vis kan bli brukt til nytt landareal.

Oppryddingsprosjektet vil gå frem til 2016, og har en kostnadsramme på 250 millioner kroner. Klima- og forurensningsdirektoratet tar sikte på å støtte miljøprosjektet med inntil 150 millioner kroner. Resterende midler dekkes likt av Trondheim kommune og Trondheim Havn.

–Trondheim er ett av mange områder langs kysten hvor det er viktig å rydde opp. Kommunen og havna har tatt ansvar, og aktivt forberedt og gjennomført opprydning. Den offensive innsatsen, omfanget av forurensningen og betydningen av å rydde opp, har vært avgjørende for å kunne prioritere Trondheim nå, sier daglig leder Ellen Hambro i Klif.

Usikkerhetsmomentet for fremdriften i landets oppryddingsprosjekter har vært størrelsen på den årlige budsjettposten i Statsbudsjettet, og dette var også tema i Stortingets spørretime. Budsjettposten ble redusert i årets statsbudsjett, og er på samme nivå for neste års budsjett. Statsråden er imidlertid klar på at både posten må økes, og at Trondheim uansett vil gjennomføres slik det er skissert:

–De neste årene må vi enten øke budsjettet, eller så må Trondheim prioriteres for andre områder. Men det skal vi klare. Oppryddingen i Trondheim har største prioritet, sier Solhjell til Adresseavisen i dag.

Bård Vegar Solhjell
Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV). (Foto: Noregs mållag)
Les mer ¬Ľ

Lærerik båttur på Kystens dag

Mange grep l√łrdagens mulighet for en gratis guidet b√•ttur i havna, da Naturvernforbundet i samarbeid med Trondheim kommune og Trondheim Havn arrangerte Kystens dag. Om bord sjarmerende M/S Bj√łrnv√•g fikk tilh√łrerne b√•de l√¶re mer om den forest√•ende sj√łbunnoppryddingen i havna og h√łre byantikvaren fortelle historien om Trondheims sj√łfront.

Klart for båttur
Klart for b√•ttur med M/S Bj√łrnv√•g.
Den f√łrste h√łstdagen b√łd p√• oppholdsv√¶r og minimalt med vind, noe som ga gode forhold for en trivelig og l√¶rerik b√•ttur i havneomr√•det. Til sammen 80-90 personer deltok p√• de to turene.

Prosjektleder i sj√łbunnoppryddingsprosjektet Renere havn, Silje Salomonsen, fortalte de fremm√łtte hvilke planer som foreligger for oppryddingen av de forurensede massene p√• sj√łbunnen i havneomr√•det (les mer om prosjektet p√• prosjektsiden eller i informasjonsskrivet i menyen til h√łyre). B√•ten tok samtidig turen bortom omr√•dene hvor det skal ryddes opp, fra Ilsvika i vest til Nyhavna i √łst.

Milj√łgiftekspert Per-Erik Schulze hos Naturvernforbundet fulgte opp og forklarte hvorfor det er viktig √• hindre milj√łgiftene i √• lekke ut til omgivelsene, om hvilken skade de kan gj√łre p√• sj√łlivet og videre opp i n√¶ringskjeden. I tillegg foredro byantikvar Gunnar Houen med stor innlevelse med historier om det b√•ten passerte av Trondheims sj√łfront.

Tilbakemeldingene fra deltagerne var s√¶rdeles positivt, og vi takker Naturvernforbundet for samarbeidet og for et meget godt gjennomf√łrt arrangement.

Les mer ¬Ľ

Bli med p√• milj√ł-b√•ttur i havna

I samarbeid med kommunen og Trondheim Havn arrangerer Naturvernforbundet Kystens dag l√łrdag 1. september. Da blir det guidet b√•ttur i havneomr√•det. Turen vil ta for seg den forest√•ende oppryddingen av sj√łbunnen i havnebassenget.

Pr√łvetaking
Fra tidligere pr√łvetaking av sj√łbunnen.
Det vil bli avgang fra Jomfrugateallmenningen, hvor det for √łvrig vil v√¶re stands og mulighet til √• diskutere havneoppryddingen s√• vel som andre kystmilj√łsaker.

Om bord vil deltakerne kunne oppleve f√łlgende guider og temaer:

  • ¬ęViktigheten av en levende kyst¬Ľ ved r√•dgiver om milj√łgfiter Per Erik Schultze i Naturvernforbundet
  • ¬ęHavneomr√•dene historisk og i dag¬Ľ ved byantikvar Gunnar Houen
  • ¬ęHvilke konkrete planer for havneopprydding?¬Ľ ved prosjektleder for Renere havn, Silje Salomonsen i Trondheim kommune

Det er begrenset antall plasser om bord, så interesserte oppfordres til å melde seg på så raskt som mulig.

Naturvernforbundet er representert i Renere havn-prosjektets styringsgruppe.

Les mer om arrangementet på nettstedet til Norges Naturvernforbund.
Les mer ¬Ľ

Styreseminar om sj√łbunnopprydding

I g√•r ble det arrangert et seminar for havnestyret og andre hvor temaet var tidenes st√łrste sj√łbunnopprydding i Trondheim. Prosjektet Renere havn er et samarbeidsprosjekt mellom havna og kommunen.

Havnedirekt√łr Wollert Krohn-Hansen
Havnedirekt√łr Wollert Krohn-Hansen innledet m√łtet.
Store deler av havnebassenget skal ryddes for milj√łgifter. Over 100 000 kubikkmeter m√• mudres, med p√•f√łlgende tildekking samt deponering av de mudrede massene. Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er ogs√• med i prosjektet. De har prioritert 17 omr√•der langs norskekysten, hvor Trondheim sammen med Harstad har h√łyest prioritet. √ėkonomisk vil Klif dekke opp mot 75 prosent av de over to hundre millioner kronene oppryddingen ser ut til √• ville koste. Den √łvrige kostnaden tar kommunen og havna.

‚ÄďI overskuelig fremtid er dette den ene gangen Trondheim havn vil bli ryddet for milj√łgifter. Derfor er det viktig at vi gj√łr det ordentlig, sa sjefingeni√łr Erik H√łygaard i Klif.

Havnedirekt√łr Halvar Pettersen fra Troms√ł Havn var ogs√• til stede og fortalte om det n√• avsluttede oppryddingsprosjektet i Troms√ł, hvor forurenset sj√łbunn ble brukt som fyllmasse i nytt kaiareal, inspirert av pilotprosjektet i Trondheim. Omfanget av oppryddingen i Troms√ł var om lag det samme som det vil bli i Trondheim.

Naturvernforbundet har gjennom sin representalt Ottar Michelsen v√¶rt observat√łr i Renere havn-prosjektet i Trondheim. Michelsen deltok ogs√• p√• seminaret, og snakket om milj√łorganisasjonens rolle:

‚ÄďDet har v√¶rt viktig for oss at vi ikke er med som konsulent med taushetsplikt. Vi √łnsker √• kunne g√• videre med informasjonen vi f√•r. At en milj√łorganisasjon sitter i referansegruppen, med tilgang til full dokumentasjon, gj√łr at prosjektet presser seg selv mer, i og med at kortene m√• legges p√• bordet, sa Michelsen, som understreket at Naturvernforbundet er positive til prosjektet.

Erik H√łygaard, Klif
Sjefingeni√łr Erik H√łygaard i Klif.
Ingeborg Stene, Klif
Jurist Ingeborg Stene i Klif.
Halvar Pettersen, Troms√ł Havn
Havnedirekt√łr Halvar Pettersen fra Troms√ł Havn.
Marianne Langedal, Trondheim kommune
Milj√łsjef Marianne Langedal i Trondheim kommune.
Ottar Michelsen, Naturvernforbundet
Naturvernforbundets Ottar Michelsen, observat√łr i prosjektet.
Oppryddingen vil foreg√• over de neste tre √•rene, og starter i √•r p√• sj√łbunnen i Fagervika hvor det vil gj√łres testfors√łk for √• avklare hvilken metode den bratte sj√łbunnen i omr√•det skal tildekkes med. Simultant starter prosessen mot √• bestemme deponil√łsning, hvor ulike former for kaikantdeponi p√• Nyhavna vil bli diskutert.
Les mer ¬Ľ

Mattilsynet frarår ikke lenger å spise blåskjell

I 2002 innf√łrte Mattilsynet kostholdsr√•d for bl√•skjell i Trondheim havn p√• grunn av for h√łye verdier av milj√łgifter. Etter nye unders√łkelser oppheves n√• dette r√•det. Dette er positivt for flere enn bl√•skjell-entusiaster, fordi de reduserte forurensningsverdiene viser at kontinuerlig milj√łarbeid gir konkrete resultater.

Blåskjell (Foto: FotoosVanRobin/Flickr)
Blåskjell. (Foto: FotoosVanRobin/Flickr)
Arbeidet med √• stanse kilder til milj√łgifter nytter. Skjerping av krav til industri og bygge- og anleggsvirksomhet, opprydding i forurenset grunn, krav til p√•slipp p√• kommunalt nett og sanering av kloakkanlegg har gitt resultater. Disse kildene til forurensning av havnebassenget er n√• redusert i en slik grad at det gir reduksjon i milj√łgifter i bl√•skjell, fiskefilet og tang. For bl√•skjell og fiskefilet er niv√•ene n√• godt under Mattilsynets grenseverdier for mattrygghet.

Nye pr√łver viser en klar nedgang av forurensning i bl√•skjell. Niv√•ene er n√• godt under Mattilsynets grenseverdier for mattrygghet.

Generelt råd mot fiskelever


I tillegg erstattes r√•det om √• ikke spise lever fra fisk fanget √łst i havneomr√•det av det generelle r√•det i Norge om ikke √• spise fiskelever fra selvfanget fisk. Torskelever fra fisk i Trondheim har fortsatt for h√łyt innhold av dioksin og dioksinliknende PCB-er. Det samme ser man i pr√łver av fiskelever langs hele kysten og i √•pne havomr√•der. Det er derfor viktig √• jobbe videre med √• stanse aktive kilder og spredning av de milj√łgifter som allerede ligger p√• sj√łbunnen i dag.

I Trondheim tas dette hånd om gjennom oppryddingsprosjektet Renere havn, som er et samarbeid mellom Trondheim kommune og Trondheim Havn.

NB! Sjekk alltid bl√•skjellvarselet f√łr du spiser selvplukkede skjell, da de til tider kan inneholde algegifter. Bl√•skjellvarselet oppdateres hver fredag ettermiddag.
Les mer ¬Ľ

Barna l√¶rte om forurenset sj√łbunn

P√• Forskningsdagene sist helg deltok Trondheim Havn med stand om milj√łopprydding p√• sj√łbunnen, sammen med Trondheim kommune og NGI. Der forklarte vi barna hvorfor sj√łbunnen er forurenset, og hva man kan gj√łre med det. Vi var spente p√• interessen for en s√•pass kjemiteknisk rettet stand, men fikk meget god respons fra mange nysgjerrige barn.

Fors√łk
Overingeni√łr Arne-Magnus Jensen fra Analysesenteret viser interesserte ungdommer hvordan metall i elvevannet utfelles og synker til bunns n√•r det kommet i sj√łvann.
Renere havn er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, Trondheim Havn og Klif for h√•ndtering av forurenset sj√łbunn utenfor Trondheim. Det siste √•ret er sj√łbunnen unders√łkt, det st√łrste aktive utslippet til sj√ł er stanset, og det er utarbeidet en tiltaksplan som skal til behandling i Bystyret og havnestyret.

P√• standen p√• Forskningsdagene deltok ogs√• NGI, og vi fikk med oss entusiastiske elever fra forskningslinjen ved By√•sen videreg√•ende skole som viste de tilreisende barna utfelling av metall i sj√łvann som eksempel p√• hvordan sj√łen blir forurenset.

V√•r konkurranse hvor man skulle gjette hva en grabb brukes til, fikk ogs√• stor oppmerksomhet. 5000 kroner √łremerket fysisk aktivitet gikk til Saupstad skole etter riktig svar fra fjerdeklassing Ailinn Marie Ahlquist.

Sp√łrsm√•l til NGI
Anita Nybakk fra NGI forklarte l√¶relystne barn hva man kan gj√łre med forurenset sj√łbunn.
Elever fra forskerlinja ved Byåsen VGS
Elever fra forskerlinjen ved Byåsen VGS deltok også på standen.
Les mer ¬Ľ

Havneforurenseren har blitt friområde

I g√•r startet et nytt kapittel i Ilsvikas historie. √Örene som nedlagt industriomr√•de er over, og et sj√łn√¶rt friomr√•de er √•pnet for byens innbyggere. Samtidig har √•rlig utlekking av ett tonn tungmetaller til sj√ł blitt stanset. Blant de som m√łtte opp p√• √•pningen og roste prosjektet, var Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

Åpning av Killingdal-friområdet
Byens nye sj√łn√¶re friomr√•de √•pnet i g√•r for allmennheten.
Grunnen til at omr√•det har v√¶rt sv√¶rt forurenset, er at Killingdal Grubeselskap etablerte utskiping av malm og siden 1952 ogs√• drev oppredningsverk der, f√łr selskapet ble sl√•tt konkurs p√• tampen av √•ttitallet. Siden 2002 har omr√•det v√¶rt avsperret for allmennheten. Omr√•det var da rangert som et av de med mest forurenset grunn i Norge.

M√•linger viser at den gjennomf√łrte oppryddingen har gitt gode resultater og at spredning av forurensning til havnebassenget n√• er sterkt redusert. Det √• stanse den st√łrste aktive kilden til forurensning i sj√ł har v√¶rt en viktig forutsetning for √• komme videre med prosjektet Renere havn. Dette bemerket ogs√• Naturvernforbundets Lars Haltbrekken i sin tale:

‚ÄďHer har man f√•tt ryddet opp i milj√łgifter som har rent ut i v√•rt felles matfat. Dette gir meg tro p√• √• f√• fortgang i arbeidet med oppryddingen av sj√łbunnen i Trondheim havn.

Lars Haltbrekken
Lars Haltbrekken roste Trondheim kommune for et vellykket milj√łprosjekt.

√Öpnet av ordf√łreren


Et hundretalls mennesker i alle aldre hadde m√łtt opp for √• markere √•pningen av n√¶romr√•dets nye utearealer. Fra Trondheim Havn deltok blant andre havnedirekt√łr og styreleder. I flott v√¶r og med god utsikt mot Trondheim, gratulerte ordf√łrer Rita Ottervik de fremm√łtte med dagen:

‚ÄďN√•r vi som kommune blir flere, trengs det flere gr√łntomr√•der. Samtidig er det viktig at en fjordby som Trondheim kan tilby innbyggerne trygg sj√łkontakt, sa hun, og mente det nye friomr√•de oppfylte begge deler p√• en god m√•te. ‚ÄďJeg gleder meg til v√•ren n√•r omr√•det endelig blir gr√łnt, det blir et virkelig vakkert skue.

Rita Ottervik og Marianne Langedal
Ordf√łrer Rita Ottervik og milj√łsjef Marianne Langedal i Trondheim kommune.

Opprydningsarbeidet


De underjordiske anleggene har gitt store utfordringer i oppryddingsarbeidet. Blant annet ble det funnet en 10 m3 syretank i en hule i fjellet. Mye arbeid har dessuten blitt utf√łrt for h√•nd, rett og slett fordi de underjordiske gangene ble for sm√• for anleggsmaskinene.

I alt 10 000 tonn sterkt forurensede masser har blitt skipet til deponi i Fana. 1 300 tonn ble sendt til deponi for farlig avfall.

Bekken som tidligere gikk gjennom oppredningsbygget, er lagt oppå bakken, utenfor all forurenset masse.

Foto: Carl-Erik Eriksson
Blant de mange fremm√łtte var Trondheim Havns styreleder Knut Solberg og havnedirekt√łr Wollert Krohn-Hansen (fra venstre bak). (Foto: Carl-Erik Eriksson, Trondheim kommune).
Nytt friområde
Omr√•det i retning s√łr.
Nytt friområde
Les mer ¬Ľ

Havneområdet mindre forurenset

Tiltak for en renere havn virker: Ferske unders√łkelser viser at mengden milj√łgifter i fisk, bl√•skjell og tang i havneomr√•det i Trondheim er lavere n√• enn for ti √•r siden. Resultatene skal n√• vurderes for √• sikre at kostholdsr√•dene er riktige. Vurderingen legger ogs√• grunnlaget for den kommende tiltaksplanen for milj√łopprydding i havna.

Fisk, bl√•skjell og tang i Trondheim havneomr√•de er generelt lite forurenset, med noen unntak der tang kan klassifiseres som markert forurenset. Dette kommer frem i en ny rapport fra DNV, som baserer seg p√• unders√łkelser av innsamlet biota fra havna, som en del av prosjektet Renere havn, et samarbeid mellom kommunen og Trondheim Havn.

Arne-Magnus Jensen
Overingeni√łr Arne-Magnus Jensen ved Analysesenteret henter ut lever fra en Ila-torsk for m√•ling av milj√łgifter.
Den klareste forbedringen er niv√•ene av TBT (tributyltinn) i bl√•skjell. TBT ble tidligere brukt som bunnstoff p√• skip for √• hindre begroing og r√•te, men ble i 2008 forbudt, noe som forklarer nedgangen. Det er ikke registrert utslipp av TBT siden 2003, men vi vil likevel finne stoffet i naturen i mange √•r framover, fordi milj√łgifter brytes ned sv√¶rt langsomt og hoper seg opp i n√¶ringskjeden. Et forbud eller en opprydding i sj√łbunnen trenger derfor ikke gi umiddelbar virkning, men vil likevel bidra til at vi p√• sikt oppn√•r en renere havn.

Nye kostholdsråd vurderes


Mattilsynet er oversendt rapporten fra DNV, og vil gj√łre en vurdering av dagens kostholdsr√•d basert p√• denne rapporten og ev. andre milj√łoverv√•kingsprogrammer. Tilsynet vil legge sin vurdering frem for Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Dagens kostholdsr√•d sier at vi ikke b√łr spise bl√•skjell fra Ilsvika og Fagervika eller fiskelever fra omr√•det rundt Nyhavna og Korsvika. R√•dene er satt p√• grunn av niv√•ene av PAH og PCB man fant i 2001.

Kostholdsråd Trondheim
Kostholdsr√•d for Trondheim (Kilde: Milj√łstatus i Norge)

Hovedpunkter fra rapporten


  • Det er en generell nedgang i konsentrasjon for de fleste milj√łgifter. Fisk, skjell og tang i havneomr√•det er stort sett klassifisert som lite forurenset, kun unntaksvis moderat eller markert.
  • Nedgangen av konsentrasjoner i bl√•skjell er markant i Fagervika for PCB og PAH, og for alle omr√•der n√•r det gjelder TBT.
  • Det er en nedgang i dioksin og dioksinlignende PCB i fiskelever, men konsentrasjonene er fortsatt over grense for mattrygghet.
  • Stasjonene utenfor Killingdal har generelt lavere konsentrasjoner i dag enn i 2001.
  • Den positive trenden har ett unntak: konsentrasjonen av kvikks√łlv er jevnt over h√łyere enn i 2001. Denne utviklingen ser vi flere steder i landet, uten at den har en entydig forklaring.

Tiltaksplan ventes i april


DNVs rapport inneholder ingen tolkninger eller forklaringer p√• endrede verdier, og dr√łfter heller ikke antatte kilder for forurensningen. Dette kommer i den helhetlige tiltaksplanen som blir presentert i april.

Kontaktperson: Prosjektleder Silje Salomonsen (tlf. 958 64 191)

Flyndre
Trondheimsfisker Halvor Olsen viser frem fersk flyndre, fanget ved H√łvringen, samlet inn for unders√łkelser av milj√łgifter.
Les mer ¬Ľ

√Öpent m√łte om forurenset sj√łbunn

Opprydningen av forurenset sj√łbunn i norske havner er i full gang. 29. mars kan du komme med innspill og diskutere hva som er viktig i det videre arbeidet. Da arrangerer Klif √•pent m√łte i Trondheim om forurenset sj√łbunn. Havnedirekt√łr Wollert Krohn-Hansen vil holde innlegg om forholdene i havnebassenget i Trondheim. I tillegg blir det innlegg fra blant andre leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Wollert Krohn-Hansen
Havnedirekt√łr Wollert Krohn-Hansen tok i fjor med Bellona p√• befaring og fortalte om pilotprosjektet hvor forurenset sj√łbunn ble brukt til √• danne trygt, nytt landareal p√• Pir II.
Hensikten med m√łtet er √• orientere om status og planer for kommende opprydding, og at Klima- og forurensningsdirektoratet og deres konsultasjonsgruppe for opprydding i forurenset sj√łbunn skal f√• innspill til det videre arbeidet.

M√łtet er √•pent for alle som arbeider med ‚Äď eller er interessert i ‚Äď arbeidet med opprydning av forurenset sj√łbunn langs norskekysten.

Tid: Tirsdag 29. mars 2011, kl. 10-15
Sted: Auditoriet, Fylkesmannen i S√łr-Tr√łndelag

Dagsorden


10:00 ‚Äď Introduksjon v/avdelingsdirekt√łr Ingunn Midttun Godal, Klif
  • Klifs roller i sj√łbunnarbeidet
  • Status og planer i sj√łbunnarbeidet
  • Utfordringer og muligheter
10:15 ‚Äď Konsultasjonsgruppas arbeid v/Jens Laugesen, Det norske Veritas
  • Gruppas mandat og oppgaver
  • Medlemmenes syn p√• utfordringer og muligheter framover

10:30 ‚Äď Sp√łrsm√•l og svar

10:40 ‚Äď Beinstrekk

10:45 ‚Äď Opprydningen i Trondheim havnebasseng
  • Milj√łsjef i Trondheim kommune, Marianne Langedal (20 min.)
  • Havnedirekt√łr Wollert Krohn-Hansen (15 min.)
  • Sp√łrsm√•l og svar (10 min.)

Lars Haltbrekken (Foto: Naturvernforbundet)11:30‚Äď14:00 ‚Äď Innspill til gjennomf√łring av god opprydding i forurenset sj√łbunn. Utfordringer og muligheter
  • 11:30 ‚Äď Trygve √ėstmo, Norsk Industri (20 min. + sp√łrsm√•l)
  • 12:00 ‚Äď Lunsj
  • 13:00 ‚Äď Lars Haltbrekken (bildet), Naturvernforbundet (20 min. + sp√łrsm√•l)
  • 13:30 ‚Äď Thomas Hartung, Norges Vel (20 min. + sp√łrsm√•l)
  • 14:00 ‚Äď Beinstrekk

14:10‚Äď14:55 ‚Äď Paneldebatt

Panel med innledere og representanter fra Klif og konsultasjonsgruppa

14:55 ‚Äď Oppsummering og avslutning

M√łteleder er Stein-Arne Andreassen fra Fylkesmannen i S√łr-Tr√łndelag.

Påmelding


Påmelding skjer via e-post til berit.syversen@klif.no innen 23. mars eller til det er fullt.

Flyndre
Trondheimsfiskeren Halvor Olsen samlet i fjor inn fisk fra havneomr√•det som senere har blitt unders√łkt for milj√łgifter. Her fersk flyndre fanget ved H√łvringen.
Les mer ¬Ľ

Nå analyseres fisken

P√• Analysesenteret p√• Tunga er neste fase i milj√łprosjektet Renere havn i full gang. Fisken som i l√łpet av vinteren og v√•ren er samlet inn i havneomr√•det blir n√• unders√łkt for metaller og milj√łgifter.

Arne-Magnus Jensen
Overingeni√łr Arne-Magnus Jensen samler levrene til disse torskene fra Ila.
Trondheim kommune og Trondheim Havn har f√•tt st√łtte fra Klif til √• ta pr√łver av l√łsmasser p√• sj√łbunnen, bl√•skjell og fisk. Dette inng√•r i prosjektet Renere havn, og pr√łvene skal gi grunnlag for en tiltaksplan for √• rydde opp i sj√łbunnen utenfor Trondheim.

Vi har tidligere omtalt innsamlingen av fisken, som n√• er til analyse hos kommunens analysesenter p√• Tunga. Her unders√łkes fisken for metaller. I tillegg utf√łres organiske analyser hos Eurofins i Moss.

‚ÄďVi skj√¶rer av en filet med bredde tilsvarende en tidel av fiskens lengde, forklarer avdelingsingeni√łr Eirin Pettersen ved Analysesenteret. ‚ÄďSammen med leveren gir dette et representativt bilde i analysen.

Den videre gangen viser overingeni√łr Arne-Magnus Jensen:

‚ÄďMetallinnholdet kan bare m√•les n√•r vevet er i v√¶skeform. Derfor tilsetter vi syre og plasserer blandingen i mikrob√łlgeovn, hvor leveren varmes opp til flere hundre grader under et trettitalls atmosf√¶rers trykk.

Eirin Pettersen og Silje Salomonsen
Eirin Pettersen viser frem pr√łver til prosjektleder Silje Salomonsen fra Trondheim kommune.

Tiltaksplan for renere sj√łbunn klar til h√łsten


Svarene fra pr√łvene vil alts√• danne grunnlaget for en helhetlig tiltaksplan for opprydding i forurenset sj√łbunn utenfor Trondheim. Tiltaksplanen kommer til h√łsten, og gjennom denne vil Renere havn-prosjektet
  • redusere aktiv forurensning fra land
  • minimere helse- og milj√łrisikoen forbundet med sedimentene (l√łsmassene p√• sj√łbunnen)
  • sikre egnethet for fiske og friluftsliv
  • sikre √łkologisk potensial i havnebassenget
Torsk

Eirin Pettersen
Avdelingsingeni√łr Eirin Pettersen ved Analysesenteret forklarer hvordan de analyserer fisken som er samlet inn utenfor Trondheim havn.
Mikrob√łlgeovn
Overingeni√łr Arne-Magnus Jensen plasserer leverpr√łver i Analysesenterets mikrob√łlgeovn.
Les mer ¬Ľ

Interaktiv animasjon om forurenset sj√łbunn

Klif lanserte onsdag en l√¶rerik interaktiv animasjon om forurensningen i norske havner, og hvordan sj√łbunnen kan bli renere. P√• en enkel og oversiktlig m√•te f√•r du her se og h√łre mer om hvordan sj√łbunn blir forurenset, hva det f√łrer med seg, og hvordan man kan g√• frem for √• gj√łre noe med forurensningen.

Om fremstillingen til Klima- og forurensningsdirektoratet (tidl. SFT) er generell for norske fjorder og havner, er den gjeldende ogs√• for sj√łbunnen i Trondheim havn. I Trondheim er det Renere havn, et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og Trondheim Havn, som n√• arbeider med denne problemstillingen. Milj√łgifter m√•les n√• b√•de i bunnmasser og fisk. Vurderinger herfra legger grunnlaget for en tiltaksplan for hva som skal gj√łres med de forurensede sedimentene. Blir det tildekking eller mudring og deponering, og i s√• fall hva slags type deponering? Mer om slike avveininger finner du ogs√• i Klifs animasjon:

Klifs lærerike system
Les mer ¬Ľ

‚ÄďTrygge p√• √• anbefale landdeponi

Milj√łstiftelsen Bellona var i g√•r med p√• befaring i havnebassenget i Trondheim. Forurenset sj√łbunn var hovedtema, og Trondheim Havn viste frem blant annet landdeponiet p√• Pir II hvor forurenset masse blandet med sement ble til nytt landareal. Bellonas fagansvarlige for milj√łgifter, Marius Dalen, anbefalte en slik l√łsning ogs√• for fremtidig deponering.

Marius Dalen
Marius Dalen, Bellonas fagansvarlige for milj√łgifter, under befaringen.
‚ÄďHavneomr√•dene i Norge er det endelige stoppestedet for milj√łgifter fra all mulig industri fra femti til hundre √•r tilbake. Til syvende og sist ender v√•re historiske synder opp i havnebassenget, sa Dalen til NRK Midtnytt.

Som en konsekvens ligger det enorme mengder forurenset masse i havnebassenget som m√• gj√łres noe med. Gjennom Trondheim Havn og Trondheim kommunes prosjekt Renere havn skal det utarbeides en tiltaksplan for √• rense opp i sj√łbunnen. Hvor og hvordan massene skal deponeres er fortsatt et uavklart sp√łrsm√•l. Blant alternativene er deponering p√• land (f.eks. Lang√łya), deponering i sj√ł hvor massene dekkes til med rene masser, eller et landdeponi med tankesettet fra Trondheim Havns pilotprosjekt hvor massene iblandes bl.a. sement og blir til nytt, stabilt landareal.

‚ÄďNyhavna velegnet til deponi


Bellonas befaring var ogs√• bortom Pir II, hvor det nye landarealet ligger klart i p√•vente av √• bli ro-ro-omr√•de. En slik innkapsling av milj√łgiftene er en l√łsning Bellona stiller seg bak:

‚ÄďTidligere har man bare plassert forurenset masse bak en barriere og latt det ligge der. Da f√•r du mye st√łrre problemer med innblanding av regnvann, og du f√•r fort mye mer utlekking. Vi f√łler oss trygge p√• √• anbefale landdeponi slik det er gjort her, ogs√• fremfor sj√łdeponi. Deponiet p√• Bratt√łra var det f√łrste i sitt slag i Norge, og metoden har i etterkant blir brukt ogs√• i Hammerfest og p√• Kadettangen i B√¶rum, sa Dalen.

Anbefalingen utdyper Bellonas videre p√• eget nettsted: ¬ęEn st√łrre opprydding i Trondheim havn vil kreve et nytt deponi. Milj√łmessig vil indre deler av Nyhavna egne seg godt til et stabilisert deponi for forurensede masser etter modell fra pilotprosjektet. Omr√•det er et av de mest forurensede omr√•dene i Trondheim havn og vil uansett kreve tiltak. Etableres deponiet her vil man unng√• mye graving i sj√łbunnen med p√•f√łlgende oppvirvling av milj√łgifter.¬Ľ

Fra industriomr√•de til gr√łntareal


I l√łpet av befaringen bes√łkte Bellona ogs√• oppryddingsarbeidet p√• det gamle omr√•det til Killingdal gruver, hvor en √•rlig utlekking av et tonn tungmetaller n√• stoppes. Et nedlagt industriomr√•de blir isteden et gr√łnt fritidsomr√•de.

Killingdal
Opprydding etter forurensende industri i Ilsvika.
Wollert Krohn-Hansen
Havnedirekt√łr Wollert Krohn-Hansen forteller om pilotprosjektet p√• Pir II som skapte trygt, nytt landareal av forurenset sj√łbunn.
Skoleelever
Sjetteklassingene Fredrik og Oda fra Nidarvoll skole fikk også være med på befaring i Bellonas RIB.
Les mer ¬Ľ

Bellona bes√łker havna

Mandag 10. mai kommer Bellonas milj√łpatrulje til Trondheim med S/Y Kallinika. Representanter fra kommunen, fylkesmannen og Trondheim Havn vil delta om bord i presentasjoner av og diskusjoner om milj√łprosjektene i havneomr√•det.

Bellona
Foto: Bellona
Om bord vil vi diskutere blant annet oppryddingsprosjektet Renere havn, etablering av regionalt deponi, det tidligere pilotprosjektet, Killingdal gruver og fortsatt aktive forurensningskilder til havnebassenget.

Deretter blir det ekskursjon med Bellonas RIB rundt i havneområdet for å inspisere aktuelle lokaliteter, for eksempel Killingdal-området, deponiet ytterst på Pir II med stabilisert forurenset masse, mulige lokaliteter for fremtidig deponi, samt områder med aktive forurensningskilder til fjorden.

Under bes√łket i Trondheim vil Bellona ogs√• stille med egen stand p√• torget og arrangere andre aktiviteter.
Les mer ¬Ľ

300 fisk under lupen

Gjennom prosjektet Renere havn, som skal kartlegge forurensingen i havnebassenget med en p√•f√łlgende tiltaksplan, samler en trondhjemsfisker n√• inn fisk fra til sammen sju stasjoner i havna. I alt 300 fisk skal over p√•ske sendes til laboratorium for analyser.

Torsk
Torsk som er fanget i H√łvringen. Disse skal unders√łkes for milj√łgifter.
Trondheim kommune og Trondheim Havn har gjennom prosjektet Renere havn f√•tt st√łtte fra Klima- og forurensningsdirektoratet (tidl. SFT) til √• ta n√łdvendige pr√łver av bunnmasser, bl√•skjell, tang og fisk i havnebassenget. Pr√łvene skal analyseres for √• kartlegge forurensingen i havnebassenget, Kartleggingen danner grunnlag for en tiltaksplan som skal komme i l√łpet av 2010.

Pr√łvetakingen skal bidra til en klassifisering av milj√łtilstanden i havnebassenget. Samtidig skal det gj√łres en ny vurdering av kostholdsr√•d.

B√•de fisk, bl√•skjell og grisetang samles inn for pr√łver. Det er allerede samlet inn bl√•skjell fra 4 stasjoner i Trondheim havn og 3 stasjoner i Hommelvik, og grisetang er samlet inn fra 6 stasjoner i havnebassenget, samt fra en referansestasjon ved Folafoten.

Fisk skal samles inn fra 7 stasjoner i havnebassenget og fra nevnte referansestasjon. Innsamlingen har den 76-årige trondhjemsfiskeren Halvor Olsen tatt på seg, etter oppdrag fra Det Norske Veritas som koordinerer innsamlingen.

Olsen leverer til vanlig sj√łmat til Ravnkloa, og er raskt ute med √• poengtere at han skiller klart mellom fisken som g√•r til laboratoriet og den som ender opp p√• matfatet:

‚ÄďJeg har for eksempel hentet fisk helt inne ved land i n√¶rheten av det gamle kloakkutl√łpet i Ilsvika. Naboer som har sett ¬ęBerg-Lill¬Ľ fiske der inne skal ikke uroe seg over om fisken derfra selges p√• Ravnkloa. Denne fisken g√•r til forskning.

Analysene i laboratorium starter over påske.

Kontaktperson for milj√łprosjektet Renere havn er prosjektleder Silje Salomonsen i Trondheim kommune.

Halvor Olsen
Halvor Olsen ute på fiske.
Flyndre
Halvor Olsen viser frem fersk flyndre, fanget ved H√łvringen.
Berg-Lill
Olsens fiskesk√łyte ¬ęBerg-Lill¬Ľ.
Les mer ¬Ľ

SFT st√łtter opprydding i Ilsvika

SFT har vedtatt √• st√łtte milj√łoppryddingen p√• omr√•det til gamle Killingdal gruver med inntil 26 millioner kroner. ‚ÄďTrondheim havn er ett av de 17 fjordomr√•dene som er prioritert i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sj√łbunn. Det er viktig √• stanse nye tilf√łrsler av milj√łgifter til sj√łbunnen f√łr det ryddes opp, poengterer SFT i en pressemelding.

Fagervika
Gruveanlegget i Ilsvika. (Foto: Knut S√łdahl)
Eiendommen Killingdal gruver er sterkt forurenset med tungmetaller, deler av omr√•det ogs√• med tj√¶restoffer (PAH). Omr√•det har sj√łbunnen utenfor.

Trondheim kommune vil som grunneier organisere oppryddingen i forurensningene, og bidrar selv √łkonomisk. Jernbaneverket og ROM Eiendom, som eier deler av omr√•det, deltar ogs√• i finansieringen. Oppryddingen skal etter planen gjennomf√łres i 2010.

Statens forurensningstilsyn (SFT, fra 18. januar KLIF) st√łtter oppryddingen for √• stanse utlekking av milj√łgifter til sedimentene i Trondheim havn og √• gj√łre det helsemessig trygt √• oppholde seg p√• eiendommen.

Bygninger, lagersjakter og produksjonsutstyr på området er dessuten en stor sikkerhetsrisiko. Kommunen skal derfor også sikre området ved å rive bygninger, montere ned produksjonsutstyr og fjerne avfall.

Trondheim Havn deltar sammen med Trondheim kommune i prosjektet Renere havn, som skal kartlegge forurensing i havnebassenget med p√•f√łlgende tiltaksplan. Havna er preget av tusen √•rs virksomhet, deriblant tidligere industri- og kloakkutslipp. Utslippene fra nedlagt industri i Ilsvika er et godt eksempel p√• hvordan man i arbeidet med √• oppn√• et varig renere havnebasseng ogs√• er avhengig av tiltak p√• land.
Les mer ¬Ľ

Stanser utsiving av tungmetaller

Det nedlagte gruveverket i Ilsvika f√łrer √•rlig til et utslipp av over et tonn tungmetaller til havnebassenget. N√• er det klart for opprydding. Trondheims mest forurensede sted blir med det omgjort til friluftsomr√•de.

Fagervika
Ilsvika. (Foto: Knut S√łdahl)
34 √•rs drift med oppredningsverk har satt sitt preg p√• vannkvaliteten i omr√•det. Blant annet frar√•det Mattilsynet i 2002 √• spise bl√•skjell fra Fagervika p√• grunn av h√łye PAH-verdier. SFT har if√łlge Adresseavisen satt omr√•det som nummer tre p√• listen over de verst forurensede stedene i Norge.

Gjennom oppryddingen vil omr√•det if√łlge kommunens arealplan bli omgjort til rekreasjons- og friluftsomr√•de. Saken skal opp i formannskapet i januar, og opprydningen kan potensielt starte allerede i mars/april.

‚ÄďDe gamle bygningene med tilh√łrende transportsystemer ned til kaien skal rives, og sjaktene skal fylles igjen. En del av overskuddsmassen og den knuste betongen skal gjenbrukes p√• plassen, mens sterkt forurensede masser skal fraktes bort. P√• toppen skal det legges ut et rent jordlag som skal tils√•es, sier stabssjef Bj√łrn Ekle i Trondheim kommune til Adresseavisen i dagens papirutgave.

Trondheim Havn deltar sammen med Trondheim kommune i prosjektet Renere havn, som skal kartlegge forurensing i havnebassenget med p√•f√łlgende tiltaksplan. Havna er preget av tusen √•rs virksomhet, og det er p√•vist varierende grad av metallforurensning og organiske milj√łgifter i sedimentene som blant annet stammer fra tidligere industri- og kloakkutslipp. At det n√• blir ryddet opp p√• land i Ilsvika er et viktig bidrag til renere byn√¶r sj√ł. Utslippene fra nedlagt industri i Fagervika er et godt eksempel p√• hvordan man i arbeidet med √• oppn√• et varig renere havnebasseng ogs√• er avhengig av tiltak p√• land.

Faksimile Adresseavisen 4.1.10
Faksimile Adresseavisen 4.1.10.
Les mer ¬Ľ

Måler forurensingen i havna

I forbindelse med prosjektet Renere havn er Trondheim Havn og NGI i disse dager ute i havneområdet og setter ut sedimentfeller. Fellene vil bli brukt til å kartlegge forurensingen i havneområdet.

Trondheim Havn og NGI
Medarbeidere fra Trondheim Havn og NGI er klare for en ny √łkt i havnebassenget. (Foto: Knut Gunnar Knutsen)
Trondheim kommune og Trondheim Havn har sammen f√•tt st√łtte fra Statens forurensningstilsyn til √• ta n√łdvendige pr√łver av sedimenter, bl√•skjell, tang og fisk. Samlet skal dette gi grunnlag for √• revurdere kostholdsr√•d og √• utarbeide en helhetlig tiltaksplan for opprydding i forurenset sj√łbunn. Tiltaksplanen skal ogs√• inkludere det √• stanse viktige forurensningskilder fra land.

Kommunen er oppdragsgiver for prosjektet, mens det er NGI (Norges Geotekniske Institutt) som utf√łrer arbeidet for kommunen. I denne fasen er Trondheim Havn hyret inn for √• delta i arbeidet med √• sette ut sedimentfeller. Vi har tidligere ogs√• v√¶rt ute med grabbpr√łver.

Sedimentfellene settes ut i sj√łen, og vil rage tre meter over sj√łbunnen. Det blir de st√•ende over tid, f√łr de blir hentet inn igjen for m√•linger av forurensingen i sedimentene. Slik kan man kartlegge spredningen av forurensing. Dette arbeidet gj√łres n√• i hele havneomr√•det.

Trondheim Havn og NGI
Klargj√łring av sedimentfeller. (Foto: Knut Gunnar Knutsen)

Munkholmen 2
Trondheim Havns slepebåt Munkholmen 2 blir brukt i arbeidet.
Les mer ¬Ľ

SFT st√łtter sj√łbunnopprydding i Trondheim

Statens Forurensningstilsyn (SFT) st√łtter Trondheim kommune med n√¶rmere 2,2 millioner kroner til en tre√•rig prosjektlederstilling som skal organisere arbeidet med √• fortsette oppryddingen i forurenset sj√łbunn i havna. Havna i Trondheim er et av de prioriterte omr√•dene i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sj√łbunn.

Det var i juli at SFT p√•la ti norske havner √• kartlegge hvordan deres virksomhet bidrar til √• forurense sj√łbunn, og om det er n√łdvendig med opprydning. Sj√łbunnen i norske havner er ofte forurenset av milj√łgifter. Det f√łrste havnene m√• gj√łre er √• kartlegge om, og i hvilken grad, havnevirksomheten bidrar til √• forurense sj√łen og sj√łbunnen.

Trondheim Havn har allerede arbeidet aktivt med dette arbeidet i flere √•r, f√łrst og fremst gjennom pilotprosjektet Renere havnesediment i Trondheim.
Les mer ¬Ľ
X